Flom er for de fleste synonymt med vann. Dersom man nå tar en tur langs elva vil kanskje definisjonen forandre seg og flom bli synonymt med søppel.
– Jeg har vært en liten tur rundt og sett på forholdene, og det er mildt sagt veldig mye som har lagt seg til langs land og til og med langt oppe i tretoppene, sier rektor Gunnar Birkeland ved Folkehøgskolen Sørlandet.
Hva er da mer naturlig enn å kommandere 130 folkehøyskoleelever ut i trærne? Og både elever og lærere stiller villig opp for å gjøre en innsats i lokalmiljøet. Kommunen stiller på sin side med hansker, søppelsekker og konteinere.
Jeg fant, jeg fant
Det er mest vanlig søppel som plast og papir, men innimellom er det en og annen spennende skatt.
– Jeg har nostalgirekorden, sier en fornøyd Emma Bjåen, som plukker sammen med Per Gunnar Stange og viser fram et fotoalbum med bilder.
Bjåen forteller at hun kommer fra Bjåen på Hovden og ville ha et år på Sørlandet med sol og varme.
– Men jeg hadde jo ikke ventet meg flom og oversvømmelse. Jeg er jo vant med ekstremvær på toppen av Setesdalen, men aldri noe som dette, sier hun.
Bjåen synes det er hyggelig å delta i opprydding, som er både sosialt og nyttig. Det som er igjen av vannskada bilder kan fås i redaksjonen hos Birkenesavisa hvor bildene ligger til tørk.
Den største fangsten står nok Henning Haaland fra Asker for. Han trivdes så godt på folkehøyskolen forrige året at han søkte om å bli stipendiat dette året.
– Et skikkelig tungt traktordekk, det må jo være tyngste søppel i dag, sier Haaland som gjerne kunne ønsket seg premie for fangsten.
Det blir nok bare bilde i avisen og hederlig omtale.
Dagens høyeste
Det skal være usagt hvor mange søppelsekker og konteinere som ble fylt opp denne ettermiddagen. Arbeidet gikk hvert fall unna med liv og lyst og humor, og selvfølgelig litt flørting mellom søppelsekkene. Man er jo ungdom og går på folkehøyskole. Og med oppmuntrende tilrop går rektor foran som et godt et godt eksempel.
– Hvis ikke jeg tør å klatre opp og ta en utfordring, så er det nok vanskelig å få elevene til å yte det lille ekstra, sier Birkeland mens han klatrer opp i et tre.
Treet er alt for tynt å klatre i for en voksen mann, men hva gjør man ikke for beundrende blikk, oppmuntrende tilrop og en avisfotograf.
– Jeg synes det er nyttig at skolen kan gjøre en sånn innsats i nærmiljøet. Vi er en vesentlig del av Birkeland, og ønsker å være synlige, sier Birkeland som for øyeblikket gjerne vil være allestedsnærværende for å se at aksjonen går forskriftsmessig for seg.