Nå ble jeg litt betenkt. Ikke egentlig over at skoleskyssen til Flakk ble lagt ned.
LESERBREV: Det lå jo i kortene siden det ble anmodet allerede i 2016. Nei, jeg blir mye heller betenkt over måten det ble gjort på.
Når fagutvikler utdanning Øyvind Mellem kunngjør at skoleveien fra Flakk til skolen er kvalitetssikret med elektronisk måling og at et trafikksikkerhetsutvalg, bestående av politiet, teknisk og skoleadministrasjonen, har foretatt en sikkerhetsvurdering skal vi vel stole på det.
Men når en leter på kommunens hjemmeside, for å finne denne kvalitessikrende dokumentasjonen, så havner man i et grått tåkevær. Ikke heller blir personene navngitt som har saksbehandlet risikovurderingen.
Barna på Flakk og foreldrene deres er altså avhengig av å stole på fagutvikler utdanning Øyvind Mellem sine ord.
Men kan de det?
Jeg har kjørt denne veien daglig i 12 år. Uansett vær, uansett dagstid.
Det er en fylkesvei uten hastighetsbegrensning. Altså 80 kilometer i timen er lov. Den har ikke fortau, den er ikke belyst, veien har minst to uoversiktlige svinger med fjell, som hindrer sikt på møtende trafikk.
Veien er så trang at to biler kan vanskelig passere hverandre uten å redusere hastigheten betydelig, over brua ved Tratec-fabrikken er veien enda trangere. Om vinteren ligger det gjerne et tykt islag på veien som smales enda gjennom brøytekantene. Unnvikelse for fotgjenger fra biler kan bli svært vanskelig.
Veien over hengebrua er nok rimelig grei om sommeren, men om vinteren er det ikke vintertjeneste for brua og veien videre til 3B. Hvordan kan denne skolevei, hvor deler dokumentert ikke har vintertjeneste, kalles for trygg? Ikke snakk om at barna må krysse innkjøringer til tungtransport gjennom industriområdet.
På Flakk er det vel 14 barn som nå besøker barneskolen. Det er altså en rimelig flokk. Barnas atferd i trafikken er preget av uoppmerksomhet, manglende evne å kunne bedømme hastighet og avstand til biler. Barna la seg lett avlede og en flokk på 14, med alt rundt, gir mye anledning til det.
Nå tenke man seg altså denne veien om vinteren, beinmørkt, 2-3 cm is og 14 unger i flokk. Da blir det trangt og farlig. Eller en dag med en times morgentur med pøsregn.
Jeg lurer på hva en fagutvikler utdanning egentlig gjør? Men jeg har erfart at fysisk aktivitet og den sosiale utviklingen og kompetansen i barnas oppvekst spiller en viktig rolle. Skal dette nå overføres fra idrettslag, og andre fritidsaktiviteter til skoleveien?
I realiteten betyr endringene, at barna står opp klokka 06.00, tilbringer 8,5 timer (7:00 til 15:30) med skole og vei, som er mer enn en reguler arbeidsdag til en voksen. Uten fleksitid men med å bære ryggsekken sin to timer om dagen (cirka 20-25 prosent av kroppsvekten, som tilsvarer 20 – 25 kilo ryggsekk til en voksen).
Så skal de spise, gjøre lekser og være med på diverse fritidsaktiviteter.
Er dette i samsvar med opplæringslovens § 7.1, Mellem viste til i Kommunestyret den 22.06.2017?
Hvordan samsvarer en slik fagutvikling med utviklingen i et moderne samfunn i verdens rikeste land? Og når skal disse ungene få lov til å hvile?
Og hva er det egentlig det er snakk om? Det er snakk om kostnader til en buss, som uansett må kjøre til Mosfjell, og skal ta en ørliten omvei via Flakk, som ikke tar mer enn 5 minutt, for å plukke opp eller sette av disse ungene. 5 minutter per tur!
Hva har egentlig saksbehandlingen kostet for å spare inn disse 5 minuttene?
Fagutvikler utdanning Mellem legger ikke fram et eneste faglige argument. Referat fra befaring fra trafikksikkerhetsutvalget er ikke sporbar i arkivet til kommunen. Det foreligger ingen risiko- og sårbarhetsanalyse, som er lovpålagt ved farlig skolevei.
Det kan ikke vises til uttalelse fra kommuneoverlegen som etter §14 forskrift om miljørett helsevern i skoler og barnehager, skal vurdere faremomenter og risiko på skolevei.
Sannsynligheten for at et barn blir skadet eller dør ved slike veiforhold er ikke fraværende, spesielt om vinteren. Konsekvensen er katastrofal og burde gi saksbehandlere og politikerne anledning til å tenke over om slike trafikkvurderinger på Flakk og andre steder i kommunen holder mål.
Spesielt når ikke fagutvikleren kan framlegge dokumentasjon som tilfredsstiller minimale krav til administrativ saksbehandling. Dessuten argumenterer Mellem med at det allerede meget dårlige kollektive busstilbud i periferien skal tynnes enda mer ut, sannsynligvis til fordel av større byer, men på bekostning av de svakeste.
Jeg regner med at jeg ikke er den eneste i kommunen som stiller disse spørsmålene: Hva brukes eiendomsskatten til, om ikke den først å fremst kommer barna til gode?
Og, er 5 minutters busskjøring for kostbare i verdens rikeste land??
Vi har ikke en å miste, ikke én.
Georg Rigadis
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til red@bavisa.no!
