Det er røster som hevder at Vegusdalbygda er i ferd med å dø. I så fall går kirka i Vegusdal ned med flagget til topps. Menighetens årsmelding for 2016 forteller om stor aktivitet.
– Vi har både småbarnssang, søndagsskole, fredagstreff, gutte- og jenteforening og barnekor. Og så har vi bygdegutane, som vel ikke akkurat er et kirkekor, for de litt eldre. Noe er i regi av menigheten og noe er regi av bedehuset, men det vitner om stor aktivitet i kristenlivet i bygda. De siste årene har vi også arrangert Tårnagenthelg og lys våken, forteller Ole Morten Vegusdal, som er soknerådsformann
Tårnagenthelg er et arrangement for 8-9 åringer, og tar sikte på å utforske kirkehuset. Når barna blir tårnagenter i beste etterforskningsstil skal de løse oppdrag og mysterier i kirken med både orgel, kirkeklokker og kirketårn.
– Og så er det jo ett og annet mysterium i bibelhistorien som også skal løses, sier sokneprest Frode Eikrem.
– Til Lys våken innbys 11-12 åringer til å overnatte i kirken – og da dreier det seg om å la barna – eller ungdommer som de kanskje liker å bli kalt i den alderen, få oppleve en kirke som rommer alle – hele døgnet og hele livet, forteller soknepresten.
Vedlikeholdsbehov
Vegusdal menighet har to kirkebygg og to kirkegårder å ta vare på. Dessuten holdes det også gudstjeneste på Oggevatn et par ganger i året. I 2017 regner soknerådet at fellesrådet bevilger 500.000 kroner til vedlikehold av kirken. Noe av kledningen skal skiftes, og mesteparten av kirken skal males. Dessuten regner man med å få ferdigstilt redskapshuset, som av vittige tunger har fått tilnavnet «Olav Ditlefs minne».
Kirkestatistikk
Statistikken over kirkebesøk gir ikke grunnlag for sammenligning med tidligere år. Statistikken for 2016 viser imidlertid at det har vært avholdt 23 gudstjenester med til sammen 1428 deltakere. Det ble samlet inn nærmere 40 000 kroner i offer og kollekt, hvorav omkring 5 000 gikk til egen virksomhet.
Hva med fremtiden?
Soknerådsformann Ole Morten Vegusdal har ikke noe klart svar om fremtiden, men han har tanker og spørsmål.
– Samfunnet endrer seg. Det endrer seg i Vegusdal også. Borte er de små basarene i bygdas krinkelkroker med strikka sokker og annet håndarbeid til utlodning med innsamling til misjonen. Borte er lysbildene fra arbeidet ute på misjonsmarkene. Generelt sett er det dårlig fremmøte til gudstjenestene, og kirkas plass som samfunnsinstitusjon svekkes. Er budskapet om frelse for angrende syndere et paradigme som er i ferd med å bli forlatt?
– Aner vi en viss oppgitthet her?
– Selv har jeg godt håp om at det vil skje igjen at mennesker søker tilbake til de åndelige røttene som samfunnet vårt er tuftet på. Målsettingen for kirkas arbeid er egentlig ikke å fylle kirka med mennesker, men at mennesker kan komme til tro og selv fylles med hva Kristus kan gi. Det er mange fortellinger og språklige metaforer i bibelen som handler om fornyelse, oppvåkning og håp når alt håp synes å være ute. Det er mer urolige tider og da kan vi igjen se at kirke og bedehus fylles opp med mennesker som søker Gud. Mennesker som har erfart at man ikke lever av brød alene, sier Ole Morten Vegusdal.
