Jeg tror det er mange i Birkenes som egentlig ikke vet hvor Bjelkeberg og Oddehei er, og som tenker at vindkraftsaken ikke angår dem noe særlig.
LESERBREV: Det forstår jeg godt. Jeg kunne ønske jeg kunne tenke det samme, men jeg er tilfeldigvis en av de berørte i saken. Jeg nyter synet av Bjelkeberg og Oddehei hver eneste dag. Jeg bor på Rislå. Bjelkeberg og Oddehei er enkelt forklart heiene som ligger på vestsiden av elva ved Senumstad, mellom Rislåknuten, Heimdalsknuten og Håstølknuten. På andre sida av elva fra Toplandsheia. Dette er områder jeg vet at mange birkenesinger er glad i. Det er områder som folk bruker mye til søndagsturer, mosjon og rekreasjon. Det er her kommunen vurderer å bygge vindkraftverket. Eon, et tysk gigantselskap vil bygge 21 vindturbiner med en høyde på opptil 200m. Uten sammenligning forøvrig, så er det like høyt som skyskraperen Trump Tower på Manhattan. Den er 202m høy. Vindturbinene vil kunne sees helt fra Herefoss til Natveitåsen og Nordåsen terrasse. Og fra de fleste andre høydedrag i kommunen, vil jeg tro. Jeg bor ca 1 km fra nærmeste planlagte vindturbin. Jeg vil få vindturbiner på rekke og rad langs hele vestlige horisont. Det er snakk om et enormt naturinngrep, som vil være umulig å reversere. Utbyggingen vil være forringende for oss fastboende og for friluftslivet i store deler av kommunen.
Støy
Er det så ille med vindmøller da? Denne kommentaren får jeg stadig høre. Det er jo politisk ukorrekt å ikke ville ha vindturbiner. Tenker jeg ikke på miljøet? Mange nordmenn har kun erfaringer med vindturbiner fra ferieturer i Danmark, og synes vindmøller er både stilig og eksotisk. Jeg tenkte også slik, helt til jeg snakket med folk som bor i nærheten av vindparker. En ting er å gå bortom en vindturbin noen minutter på en rolig solskinnsdag. Det er noe ganske annet å være nabo til en vindpark året rundt. I høst har jeg vært nødt til å sette meg inn i hvordan støy fra vindturbiner blant annet varierer ut fra topografien de står i. Jeg bor nede i en trang dal med mye harde overflater og elva i bunnen. Vann og fjell leder lyd veldig godt. I forhold til støy så er det svært ugunstig å ha vindmøller på topper og befolkning i en dal. Jeg har måttet sette meg inn i begreper som vindskygge, blink og skyggekast. Det første jeg tenkte da jeg hørte om vindkraftplanene her var: Hæ?! vindturbiner her?! Det blåser jo nesten ikke hos meg! Nå vet jeg at det er nettopp dette som kalles å ligge i vindskygge. At det blåser på toppene, vindturbinene støyer, og nede i dalen er det stille og dermed ingen vind til å kamuflere støyen. Folk som kun har ferie-erfaringer med vindturbiner tenker ofte at den svisje-lyden kan vel ikke være så ille. Det er dessverre slik at vindturbinene ikke bare lager svisjelyd, men også mekanisk støy, smell, ”flydur-lyd” og x antall andre lyder, avhengig av faktorer som temperatur, fuktighet, nedbør og vindretning. Sikkord: amplitude modulations. I planene lages det teoretiske støyberegninger, men det er ingen som vet hvordan støyen blir før vindturbinene settes i gang. Ingen vet hvem av oss berørte som blir mest plaget. Hvem av oss som må bytte soverom etter vindretningen. Hvilke perioder vi må sove med vinduene igjen pga støy. Hvem av oss som blir så plaget at vi ikke orker å bo her lenger. Hvilke helseplager som støyen kan føre med seg. Det eneste vi vet er at støyen fra turbinene i varierende grad vil være der hele tiden. Hver dag, hver natt, hele døgnet, hele året, i 25 år! Minst!
I støykartene som lages beregnes støyen i dBLden. Det vil si en beregnet gjennomsnittsstøy for hele året. Det vil si at støyen kan være mye høyere enn øvre grense for tillat støy. Vi vet ingenting om hva slags maksimumstøy vi må tåle. I støykartet ligger mitt hus i sone 40-45 dBLden. Norges regelverk som NVE forholder seg til har øvre støygrense på 45dBLden. Denne støygrensen har blitt stadig skjerpet de siste årene, og vil sannsynligvis fortsatt skjerpes. Hva med å være føre var? En utbygging vil medføre en lang periode med anleggsstøy og tungtrafikk. Det må bygges brede veier til alle turbinene, og muligens ny Senumstadbro for å få fraktet over komponentene. Det blir ikke hyggelig å bo eller bruke friluftsområdene her verken i anleggsperioden eller driftsperioden.
Bo på landet
Jeg er oppvokst på Birkeland. Etter endt studietid, blant annet 5 år midt i Bergen sentrum, så flyttet jeg tilbake til Birkeland. Jeg ønsket å bo på landet, og kjøpte hus på Rislå i 2008. Jeg bor på Rislå nettopp fordi jeg elsker stillheten og den umiddelbare nærheten til uberørt natur. Det er det som er grunnen til at jeg bor der jeg bor. Stillheten og den naturlige naturen er for meg de mest dyrebare kvalitetene ved mitt bomiljø og hele poenget med å bo på landet. Nå står jeg i fare for å miste dette, og det bekymrer meg veldig. Politikerne har spurt oss berørte om hva som kan avbøte at vi mister stillheten. For meg er svaret enkelt: Ingenting. Det finnes ikke noen erstatning for stillheten. Dessverre. Det er heller ikke et godt alternativ for meg å støyisolere huset mitt bedre for å holde vindturbinstøy ute. Området utenfor husets fire vegger er minst like viktig. Det er ingenting som kan erstatte verdien av å kunne ha vinduet åpent om natta og kun høre bekken som sildrer ned fra fjellsiden. Kunne gå en kveldstur langs elva i bekmørket, nyte den spektakulære stjernehimmelen og natteroen. Kunne sitte på trappa og nyte sola mens jeg kun hører kuene på Senumstad småraute. De beiter 1km unna. Kunne overnatte under åpen himmel rett oppå heia og føle at jeg er i villmarka. Jeg er veldig glad i det fantastiske nærområdet mitt og bruker det aktivt året rundt. Jeg padler kajakk og bader i elva, går på rulleski langs veien, jogger og sykler på grusveiene langs elva, går turer i heiene og på toppene. Mange ganger stopper jeg på Senumstadbroa og bare nyter synet av elva og horisonten, spesielt i skumringen. Jeg nyter skisesongen på Toplandsheia til det fulle. Disse tingene er jeg ikke alene om. Det er god grunn for folk som bruker områdene til rekreasjon nå reagerer. Enda verre er det for oss fastboende, som kan bli plaget av støy fra vindturbinene i våre hjem, på verandaen og i hagen døgnet rundt.
Når jeg noen ganger får spørsmål om hvorfor jeg bor i Birkenes, så er svaret mitt at vi ligger sentralt i forhold til byer og flyplass, samtidig som vi har flott natur og fantastiske turmuligheter rett utenfor stuedøren. Med det mener jeg at det ikke er langt jeg skal gå før jeg føler at jeg er i villmarka. Det er for meg en kjemperessurs. En vindkraftutbygging av denne dimensjonen vil forringe store områder. Jeg vet at jeg er mer friluftsinteressert enn de fleste, men jeg tror samtidig at det er mange i Birkenes som setter pris på urørt natur, og kan forstå min bekymring. Birkenes kommune har gjort en kjempejobb med å tilrettelegge for at folk skal bruke vår vakre natur, med stadig flere stier, merka løyper, kulturorientering og toppturer. Det er en enorm investering for folkehelsa. Jeg mener heiene våre på sikt har mye større verdi som urørte naturområder til rekreasjon for folket, enn eiendomsskatten som kommunen vil få i utbytte ved å vie området til vindkraftindustri. Ut fra avtalen som foreligger nå ser det nemlig ut til at kommunen ikke har sikret seg garanterte inntekter. Eiendomsskatten for verker og bruk må opprettholdes for at kommunen skal få inntekter av vindkraftverket. Det blir etter min mening å ofre oss berørte for småpenger og selge et av våre flotteste områder på billigsalg. Jeg får assosiasjoner til fortellinger om den hvite mann som kjøpte indianernes land for brennevin, eller til en som solgte førstefødselsretten sin for et måltid mat, fordi han var så sulten der og da. Jeg velger å tro at politikerne våre og vi som bor her i kommunen kan klare å finne andre og bedre måter å få kommunen i økonomisk balanse.
Verdifall
Jeg forstår godt at grunneiere har lyst til å tjene penger på vindkraftutbygging. På samme måte regner jeg med at folk forstår at jeg er bekymret for verdifall på eiendommen min. Vi som ikke er grunneiere, men beboere i området vil tape penger på utbyggingen. Vi vil få verdifall på eiendommene våre. Beboere ved vindkraftverket på Lista forteller om verdifall på 30-40 %. Det er mye som står på spill for meg i denne saken. For meg personlig vil vindkraftutbyggingen her være utelukkende negativt. Jeg vet at jeg verdsetter stillheten og friluftslivet mer enn de fleste, og at mange ikke kan sette seg inn i min situasjon, men jeg tror og håper at noen kan. Spesielt kommunestyrepolitikerne som skal ta avgjørelsen. Det oppleves svært urimelig at jeg og de andre i dalen skal betale prisen for kommunens dårlige økonomi.
Johanne Beisland
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til red@bavisa.no!
