Flere av beboerne på Søre Herefoss har flyttet fra vindturbiner i utlandet. Nå ruster de seg for nok en kamp mot vindkraften.
– Er gevinsten for næringslivet så stor at politikerne er villige til å gamble med innbyggernes helse, spør Ellen Sandkleiv.
Beboere fra Rislå, Senumstad og Søre Herefoss møter Birkenesavisa hjemme hos Nils Børre Kylland. Fra terrassen hans på Søre Herefoss har han panoramautsikt til Oddeheia. Får Eon viljen sin, vil utsikten i framtida være preget av hvite vindturbiner.
– Vi er bosatt her på Søre Herefoss fordi vi ønsker en nærhet til naturen. Det er fiskeørn nede i dalen her, og hvordan vil den bli påvirket av en vindkraftutbygging, spør Kylland.
Frykter hodepine
Spørsmålene er med andre ord mange blant beboerne i området. Men størst er frykten for at vindturbinene skal bære med seg helseplager som følge av støyen de avgir.
– I andre områder hvor det er satt opp vindturbiner er det undersøkt og påvist helseskader. Her vet vi ikke hvordan vi blir berørt, fordi det er vanskelig å si hvor støyen vil bære, sier Sandkleiv.
Hun synes det er et paradoks at kommunen tidligere har sagt nei til vindturbiner på Storehei, hvor hytter langs Ogge ville blitt berørt, samtidig som det nå åpnes på gløtt for vindturbiner i et område hvor det bor mennesker syv dager i uka hele året.
– Jeg håper politikerne kan ta nytte av de erfaringene som er gjort på Lista. Det vi er mest bekymret for er støyplagene. Erfaringene viser at vindturbiner kan skape hodepine, redusert søvn, stress og andre ting, sier Sandkleiv.
Samstemte innflyttere
Flere av innflytterne i området har førstehåndserfaringer med vindturbiner fra utlandet. Alle sammen er de samstemte om at de aldri ville flyttet til Birkenes om de visste det kom vindturbiner.
– Vi ble aldri vant til vindturbinene i Tyskland, som ble montert tre kilometer fra hjemmet vårt. Erfaringene derfra viser mange bivirkninger av vindturbinene, men i motsetning til myndighetene i Tyskland, trodde vi myndighetene i Norge brydde seg om innbyggerne, sier Janine Pallatini.
For kun få år siden flyttet hun sammen med Sylvio Pallatini til Birkenes. De forteller at det nesten er som å gå i feriemodus når de passerer Birkeland på vei oppover dalen.
– Akkurat som Janine har jeg erfaring med vindturbiner fra mitt hjemland. Vi vet med andre ord hva vi snakker om. Jeg reiser hjem hvert år, men det er jo et forferdelig spetakkel å dra på fisketur når de vindturbinene står og støyer i havet, sier Peter John Eggleton.
Ville ikke flyttet
Han har flytta fra Storbritannia, og bor nå i Birkenes sammen med Nina Woodward. Hun ble fanget av den slående naturen da de var på visning på jakt etter sitt nye hjem.
– Samtidig er veien opp hit relativt grei. Det er så enkelt at dersom det hadde vært vindturbiner her, ville vi ikke flyttet hit, sier Woodward.
En som aldri skal flytte fra Søre Herefoss er verten selv, Nils Børre Kylland. I alle fall ifølge de som kjenne ham best.
– I 54 år har han bodd her, og han sier at han bor her til han må bæres ut. Kommer vindturbinene er jeg ikke så sikker, sier Linda Kylland.
Grove anslag gjort rundt bordet på Søre Herefoss tilsier at det bor omtrent 120 mennesker i områdene som blir berørt av vindturbinene til Eon. Allerede nå merker flere helsemessige effekter av vindturbinenes ankomst.
– Ja, allerede når sliter jeg med å sove om natta. Vi bruker mye tid på å bekymre oss for hva som kommer til å skje, sier Steinar Ånesland.
Tror ikke på tallene
Han har registrert at ordføreren har fått næringslivet på banen, men håper politikerne evner å løfte blikket og tenke langsiktig i denne saken.
– Erfaringene fra Lista viser at folk har flyttet fra området fordi de ikke makter å bo sammen med vindturbiner. Men hvem vil kjøpe huset vårt på Søre Herefoss dersom det kommer vindturbiner også her, spør Kylland.
Han har ikke særlig tro på beregningene som viser at lokalt næringsliv kan hente ut flere hundre millioner kroner av vindkraftutbygginga.
– Derimot er det tomter til 24 millioner kroner til salgs her oppe. Det er penger som havner lokalt, men igjen, hva betyr en vindkraftutbygging for tomteprisene, spør Kylland.
