For to år siden blei det hogd en del trær rundt skolehuset på Heimdal, deriblant ei stor eik som jeg hadde tenkt å kappe opp til ved den også. Men eika hadde en rett og fin stamme på omkring fem meter, så det ville jo være for galt å lage ved av den. Slik kom jeg på tanken om at den kunne foredles til bord og benk på Heimdalsknuten.
Så tenkt så gjort. En lokal sagfører hadde det laveste anbudet – aldeles gratis – som omfattet både skjæring av materialene og snekring av bord og benk. Vi blei enige om at stokken kunne deles i to, slik at lengden på «møblementet» ville være omkring 2,5 meter.
FESTING. Alle delene ble stroppet godt fast.
Sigmund Håbesland ga råd om behandling av materialene. De måtte stroppes hardt for ikke å vri seg i løpet av tørkeperioden, og endeveden måtte settes inn med beis eller maling for å unngå sprekking. Han anbefalte 2,5 tommers tykkelse på bordplate og seter og omkring 2 tommer på øvrige deler – og slik blei det. Med andre ord solide dimensjoner. Ved oppmåling viste deg seg at materialene som blei benytta utgjorde 0,25 kubikkmeter. Med en egenvekt på 0,8 blir det 200 kilo. Med en slik vekt ville det være uråd å bære dette ferdig sammensatt opp på Heimdalsknuten, så helikoptertransport var et alternativ, men egentlig altfor dyrt.
REISEN OPP. Kjetil Aamlid fører jernhesten med stødig hånd.
Løsningen blei å demontere «møblementet» i åtte deler og frakte det på en jernhest.
Begivenheten skjedde tirsdag 7. mai kl. 17.00. Da var transportkomiteen med leder Kjetil Aamlid på plass. Delene blei stroppa godt fast og transporten kunne begynne. Da jernhesten hadde i underkant av hundre meter igjen til toppen, begynte den å fuske. Kanskje var det noe galt med fóret, for den ville ikke lenger. Da var det godt at transportkomiteen bestod av fire sterke karer som kunne bære materialene den siste bratte biten opp til Heimdalsknuten.
Monteringa gikk raskt, men de «fire sterke menn» måtte trå til for å få satt «møblementet» på riktig plass. I halv åttetida kom marsipankaka på bordet og den smakte fortreffelig i kveldssola. Stemninga var svært god etter en vellykka flytteoperasjon. Det forrige bordet var satt opp for fire år siden og hadde allerede sagt takk for seg. Det nye bordet med ti sitteplasser, er garantert en levetid på 25 år, med opsjon på ytterligere 25 år ifølge leverandøren. På grunn av sine 200 kilo vil det nok heller aldri bli stjålet eller tatt av høststormene.
PANORAMA. Utsikt mot sjøen ved Lillesand.
Men – det er en stor usikkerhet av en annen variant: Eika vokste opp rett ved utedoen på Heimdal skole og har nok fått tilført næring derfra. Det var tydelig at årringene satt tettere etter at utedoen blei nedlagt i 1958. Grunnet eikas spesielle oppvekstsvilkår mener grunneier derfor at det i perioder med høy temperatur, stille vær og sterkt solskinn, vil kunne kjennes en viss odør fra eikebordet. Dette må i så fall bare oppleves som nostalgi.
Alle ønskes med dette velkommen til et komfortabelt og nostalgisk måltid på Heimdalsknuten!
Olav Heimdal
_________________
