Torsdag 8. februar skal kommuneplanens arealdel opp til politisk behandling i kommunestyret, og det skal bl.a. drøftes forslag til nye næringsområder. I fjor blei det spilt inn å omregulere ca 300 dekar på Rugsland til næringstomter. Endel av dette området er grustak som er tømt eller i ferd med å tømmes, resten er skog. Sørøst i området, like ved Bjorhus, ligger det et ca 15 dekar stort deponi for glassfiberavfall som snart er fullt, og 3B Fibreglas har derfor behov for å utvide deponiet med ca 18 dekar.
Gården som eier disse arealene har leid ut drift av grustak og deponi med en avtale det gjenstår 7,5 år av. Leietaker har full tilgang til fortsatt å ta ut sand i denne perioden utan at området trenger å reguleres om til næring. Den unge bonden ønsker ikke omregulering til næringstomter, men har sagt seg positiv til videre drift av deponiet etter at leieavtalen går ut. I tillegg vil han styrke driftsgrunnlaget på gården ved å dyrke opp ca 115 dekar av de gamle grustakene til matjord og drive aktivt skogbruk.
Matproduksjon og skogsdrift er høyverdig næring, ei ønska næring i skogkommunen Birkenes der jordressursene heller er knappe. Dyrkbar mark som tømte grustak, skal ikke omgjøres til asfalterte næringstomter når intensjonen er å opparbeide denne til dyrka jord. Det er i tråd med nasjonal jordvernstrategi at kommuner skal hindre nedbygging av dyrka jord, men også legge til rette for nydyrking av jord – slik det er dyrka opp betydelige jordbruksarealer på Tveide de siste åra.
Da innspillet om næringstomter på Rugsland blei behandla politisk i mai i fjor, blei det argumentert fra H, Krf og Sp om å ta ut Rugsland fra kommuneplanen. Følgende forslag kom fra Bjørn-Tore Hovland (Sp): Kommunedirektørens forslag vedtas med følgende endringer: Området ved Rugsland tas ut, med unntak av dagens glassfiberdeponi og de 15,5 dekar deponiet er planlagt utvidet med. Begrunnelse: Det skal ligge svært tungtveiende grunner til grunn for at kommunen skal kunne overkjøre og legge til rette for næringsareal på eiendom hvor grunneier ikke stille seg positiv. Eiendomsretten, samt hensynet til dyrkbar mark, skal vernes om så langt det er forsvarlig og mulig innenfor lovlige rammer. Forslaget blei enstemmig vedtatt i USSN og Planutvalget, men det falt med 6 mot 13 stemmer i Kommunestyret.
Dette er et godt forslag som vi i SV fortsatt mener er aktuelt; ikke tillate omregulering av dyrkbar mark og skog til næringstomter på Rugsland, men evt. gjøre et unntak for dagens glassfiberdeponi og utvidelsen på 18 dekar som 3B har behov for. På sikt skal deponiet, når det er fullt, avsluttes og omgjøres til dyrkbar mark, med revegetering og tilplanting av skog og juletrær slik eieren av gården ønsker.
Politikerne må ikke la seg presse til et kortsiktig og lite gjennomtenkt vedtak nå. Om ikke leietakerne som står for drifta av deponiet tillater en utvidelse uten at de også får ja til næringstomter på 287,5 dekar, så må kommunen sikre et alternativt deponi, som Libir og Støleheia som aktuelle mottakere. Blant naboene på Rugsland er det motstand mot næringsområde, og Statsforvalteren, Vegvesenet og Direktoratet for mineralforvaltning har innsigelser eller sterke tilrådinger imot. I kommuneplanen og tidligere ATP-plan har det aldri vært aktuelt med store næringsområder i Ydderdalen. Tvert i mot er det pekt på aksen Birkeland-Lillesand for næringsarealer og større boligfelt.
De partiene i Birkenes som kappes om å være mest næringsvennlige, må forstå at skog- og jordbruk er den viktigste næringa vi har. Landbruk er meir miljø- og klimavennlig enn asfalterte næringstomter. Vi utfordrer spesielt H, Ap, INP og Frp til å si noe om denne saken spesielt, og om sin landbruksnæringspolitikk generelt. Frp kan i tillegg gjerne forklare hva de tenker om eiendomsretten i denne saken, der eieren som ikke ønsker næringsområde skal overkjøres og miste muligheten til å styrke driftsgrunnlaget med 115 nye dekar i tillegg til de 32 dekar med matjord gården har fra før. Vi heier på alle i Birkenes som vil produsere mat og håper fornuften vil seire.
Styret i Birkenes SV
Kristian Skordal,
Iren Sommerset,
Dagfinn Brør,
Inger Birkeland Slågedal
_______________
Leserinnlegg
