I Birkenes kommune er vi dårlige til å ta vare på naturen. Sabima publiserer hvert år en rangering av kommunene i landet som viser hvor godt vi tar vare på forskjellige aspekter ved naturen. I Birkenes ligger vi på 308. plass. Vi scorer dårlig på de fleste kriteriene de bruker for å sammenlikne kommuner.
I forrige kommunestyremøte så vi et godt eksempel på hvorfor vi har endt opp såpass langt nede på rangeringen, da det ble vedtatt å omregulere både landbruksområder og myr til næringsareal. Dette er områder som det har kommet kraftige innsigelser mot. Spesielt problematisk er områdene på Stemlona, som består av myr, et viktig leveområde for mange arter, viktig for klimaet og som har flomdempende virkning; Tveide Sør, der inngrep vil ha konsekvenser både for landbruk og med tanke på mulig forurensing av Moelva på grunn av sulfidholdig fjell; og Rugsland, der et større område, som grunneieren selv ønsker å drive landbruk på, skal settes av til å bli næringsområde. I forrige kommunestyremøte diskuterte vi spesielt området på Rugsland, og der er det noen uvanlige faktorer som nok har påvirket utfallet av saken.
På Rugsland er det spørsmål om å regulere et område på rett rundt 320 dekar til næringsområde. Området huser i dag et sandtak og deponi for glassfiberavfall, i tillegg til skog. Sandtaket begynner å gå tomt, og grunneieren ønsker å drive landbruk på tomta når sandtakets leiekontrakt går ut om få år. Da sandtaket ble anlagt på 60-tallet var det en intensjon om at det skulle tilbakeføres til landbruk når driften ble avsluttet.
Det har kommet mangfoldige innsigelser mot å ha næringsområde på Rugsland, fra både naboer, statsforvalteren, Direktoratet for mineralforvaltning og Statens vegvesen. I tillegg har vi en nasjonal målsetning om å ikke bygge ned dyrkbar mark. Landbruket er en av de viktigste næringene vi har, både med tanke på matvaresikkerhet, miljøet og beredskap.
Krigen i Ukraina har vist oss hvordan konflikter i andre land kan påvirke vår tilgang til for eksempel korn. Hetebølger og ekstremvær forårsaket av klimaendringene ødelegger avlinger både i Europa og i resten av verden. Ifølge Norges Bondelag importerer vi mer enn halvparten av maten vi spiser, så vår matforsyning er åpenbart veldig sårbar for konflikter og klimaendringer. Vi kan ikke stole på at vår tilgang til importert mat vil vare – vi må støtte opp om vårt eget landbruk og legge godt til rette for de som vil drive med næring av denne typen.
Dette burde vært en enkel beslutning for politikerne i Birkenes, men glassfiberdeponiet på Rugsland gjør saken mer komplisert. Her har kommunen malt seg selv inn i et hjørne og blitt avhengig av tilgjengeligheten på deponiet. Kommunen har en avtale med 3B Fibreglas om å tilby et deponi for glassfiberavfall. I 1998 signerte kommunen en 20-årig avtale med Rugsland Sandtak om å ha deponi for glassfiberavfall der. Denne avtalen utløp i 2018 og har tilsynelatende ikke blitt fornyet. Kommunen og 3B har imidlertid fortsatt å bruke Rugsland Sandtak som glassfiberdeponi etter dette, men da uten noen forpliktende avtale.
Rugsland Sandtak har interesse av at området blir omregulert til næringsområde på grunn av privatrettslige forhold, der de ligger an til å bli eiere av det aktuelle området om det blir omregulert. Ettersom det per i dag ikke finnes noe alternativt glassfiberdeponi, og kommunen ikke har noen forpliktende kontrakt med sandtaket om dette, har sandtaket brukt deponiet som pressmiddel i denne saken. Det som blir sagt til oss politikere er at dersom ikke hele området blir omregulert til næringsareal, vil glassfiberdeponiet måtte stenge. 3B er avhengig av å ha et deponi for sin daglige drift, og det blir derfor en veldig effektiv trussel.
Rett før saken skulle opp i kommunestyret begynte formannskapet arbeidet med å se på alternative, regulerte deponier som Libir eller Støleheia. Hadde dette arbeidet vært ferdig i tide før kommunestyremøtet, hadde politikerne kunne tatt en mer objektiv beslutning. Vi i SV forsøkte derfor å få saken utsatt – først hele saken, deretter kun behandlingen av området på Rugsland. Begge forslagene våre falt med henholdsvis 4 mot 17 og 9 mot 12 stemmer – men det er tydelig at det er flere som mener vi har for lite informasjon i denne saken. Vi gikk deretter inn for Krf sitt forslag om å kun omregulere selve glassfiberdeponiet til næringsområde, basert på et forslag fra grunneieren selv og som ble vedtatt av planutvalget både i mai i fjor og i januar i år. Dessverre falt også dette forslaget med 10 mot 11 stemmer i kommunestyret, og inntil videre blir altså området satt av til næringsformål.
Siste ord er imidlertid ikke sagt. Kommunen går nå videre med å forsøke å løse de mange innsigelsene til området – men samtidig ser de også etter alternative glassfiberdeponier. Saken kommer til å komme opp igjen på et senere tidspunkt, og vi vil da ha en mulighet til å ta en beslutning på et bedre faktagrunnlag – og som forhåpentligvis blir mer i tråd med nasjonale føringer om landbruk og miljø.
Kristian K. Skordal
Kommunestyrerepresentant
Birkenes SV
_________________
Leserinnlegg
