I en alder av 57 år har min fysiske form aldri vært dårligere. Det er definitivt ikke alderen som har skylda, men livstilen min. Min hverdag ville enhver fysiolog og ernæringsekspert, reagert sylskarpt på. I sum har dere «bygdas lateste» mann, som nå skal prøve å endre livet sitt.
Fremover mot juletider kan dere lesere følge min kamp gjennom en ærlig, naken historie om hvordan jeg vil kjempe meg til å leve noen år ekstra. Min historie blir en direkte, usminket og sannferdig versjon av selve livet.
Før jeg går videre, vil jeg påpeke en ting. Vi er alle født i ulike kropper, og har fysiske og psykiske ting vi bærer med oss. Alle har ulike fasonger, noen er lange, noen er korte og tynne, mens andre har noen kilo mer på kroppen enn andre. Det er helt naturlig, og denne historien er ikke for å «disse» de ulike kroppene våre.
Om jeg gjennom mine måneder med beskrivelser om tøffe hverdager skulle nå målene mine, så er det vel og bra. Enda bedre blir det om dette kan få én, eller flere, til å innse at vi kan gjøre noe med helsa vår, uansett alder.
Jeg vet, som tidligere idrettsutøver og trener i bredde og topp, at jeg ikke vil bli gammel med min nåværende hverdag.
Min datter har vært toppidrettsutøver i over ti år, og har mast om helsa mi lenge.
– Vi vil gjerne ha deg noen år til pappa, sa hun i vår.
Nå gråt hun nesten i glede av prosjektet. Men samtidig viste hun ingen nåde, når hun sa at hun ikke ville høre klaging og syting over «vondter» og annet underveis – for situasjonen min var jeg skyld i selv. Helt korrekt, Cecci.
Jeg har vært griseheldig.
På jobb i BA har jeg to fantastiske medarbeidere, som har sett formen min bli dårligere bare på de siste tre årene.
Derfor kom Sigbjørn og Terje opp med en idé.
Hva om jeg ville endre livet mitt?
Når de luftet idéen, var jeg selvfølgelig nysgjerrig. Etter en liten tenkepause var jeg ikke i tvil.
Jeg gjør det!
Mine gode venner i avisa fant fort frem til Mathilda Røstad, som blir min mentor de neste månedene.
Hun skal følge meg ukentlig, der jeg har fått en plan å følge på flere områder, med progresjon.
Dere kommer til å bli kjent med meg i løpet av høsten, gjennom snørr, tårer og ulike vondter. Jeg vil også bygge på det humoristiske, som kler personligheten. Men også alvoret i virkeligheten.
«Regimet» jeg skal gjennom er kanskje det tøffeste jeg noen gang har opplevd. Og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har levd et tøft og usunt liv. I en alder av 47 år fikk jeg hjerneslag, ble blind og lam. Jeg bygde meg opp igjen i flere måneder, blant annet med en måned på Cato Zahl senteret i Son. Jeg ble ufør bare tre måneder senere.
Jeg bruker både blodfortynnende og kolesterol medisin. I tillegg bruker jeg forebyggende medisin til ryggen som jeg opererte i 2006. Legg til medikamenter for søvn og uro, med en post-traumatisk lidelse etter opphold i Midtøsten, som soldat under til dels tøffe forhold. Summen av medikamentene er nesten et måltid i seg selv.
Både delmål på veien og andre langsiktige mål jeg har lyst til å oppnå, er det flere av. Disse får dere vite mer om videre i min ukentlige rapport.
Noen kjenner meg som en utadvendt og grei kar, håper jeg. Mange kjenner meg ikke i det hele tatt.
Jeg har aldri noen gang bedt om en ekstra hånd på skulderen min, eller å bli heiet på.
Men nå trenger jeg støtte og noen «heiarop», i den tøffeste kampen mot en bedre helse. Og noen år ekstra å leve.
Hilsen Jan Reidar
