– Det er snadder førr det glefs, i min verden

«Reisen» sammen med dere lesere nærmer seg slutten. For min del er jeg kun ved starten på det siste kapittelet i et til nå usunt liv, som jeg er i ferd med å snu. Denne uka vil jeg skrive mer om den største utfordringen, det tilbakevendende «matfatet» jeg har slitt aller mest med. Etter min lille ferie til Liverpool den siste uken, fikk jeg også en merkelig «tilbakemelding».

Det nå nesten nøyaktig to måneder siden jeg ble forespurt av mine kollegaer i BA om jeg kunne tenke meg å endre livet mitt. Tiden har gått utrolig fort, og jeg har til nå kjent på helt enorme forandringer, til det bedre.

Med colaen ute for lenge siden og tre uker uten røyk, så har kropp, mestring og helse fått et stort løft. Min fantastiske mentor Mathilda Røstad har vært helt uunnværlig i denne tiden. Denne «diktatoren» har med smil, humor og alvor gitt meg svært mange og gode knagger å henge livsførselen min på.

I et så «stort prosjekt», der alle sider om og med meg, skulle snus på hode, så skjønte jeg allerede i startfasen at jeg ville være fornøyd om jeg greide noen av delmålene mine. Men, jeg er langt foran skjema, takket være «yogadama» nede på Birkeland.

Der Mathilda har vært tøffest, har jeg vel sviktet mest, det må innrømmes. Mat og kosthold har vært et lite mareritt for meg. Men selv der har min mentor endret mine vaner på en svært god måte, om enn ikke hundre prosent. Men det var vi skjønt enige om begge to, at om jeg greide noe, så var det bra nok.

Den største endringen har gått på antall måltid om dagen og inntak av sunnere kost. Der jeg spiste et måltid før, og opp til én kilo middag, er jeg nå oppe i tre inntak av mat i døgnet. Mengden middag er drastisk gått ned, og jeg unngår flere usunne retter. Jeg vil også gi meg selv honnør for at jeg har kuttet ut Toro sine produkter, med alle E-stoffene.

Vel, jeg har jukset to ganger. Jeg elsker nemlig tomatsuppe med makaroni og egg, og da har gamle Toro vært kjapt å ty til.

Middagene har vært noe ensformige, men da har det vært stas å kunne spise de tingene jeg likte fra før av, kylling og all slags fisk- og sjøprodukter.

Mathilda har også lært meg å like ting jeg ikke visste jeg likte. Å si jeg elsker havregrøt er nok en overdrivelse, men jeg spiser det med tilsatte ting jeg liker, og da går det bra. Og det gjør at jeg naturlignok ikke er like sulten når middagssuget melder seg i kveldinga.

Jeg gjorde en svært merkelig oppdagelse denne uken. Jeg har vært til Liverpool på fotballtur med mine, og det ble en liten uke borte fra vanlige rutiner. Mathilda ga meg lov til å ete det jeg liker så godt med England. Fish and Chips, samt engelsk frokost med egg, bacon og bønner med diverse, er bare «snadder førr det glefs» i min verden.

Vi åt naturlignok ute på restauranter også, og jeg hadde blant annet spareribs en kveld med feit tilbehør, der jeg sto over dessert. Heldigvis er jeg ingen søtmoms, så søtsaker har vært enkelt å holde seg unna.

Min datter Cecilie var litt som «Mathilda den andre», og fulgte med. Men uten innvendinger. Jeg åt som i «gamle dager», men i mindre mengder. Jeg drakk noen øl, jeg drakk noen bokser med Fanta og en del vann.

Her hjemme har jeg mine gåturer. På Englandsturen fikk jeg virkelig igjen for mine turer, for jeg gikk vel mer på flyplasser, i London og i Liverpool, enn jeg har gjort hjemme. Og i tillegg jeg gikk med tung sekk på flere av disse turene, da ikke «Cecci» avlastet meg. Leggene og den hofta jeg sliter noe med, fikk kjørt seg. Men dette var egentlig bare en bonus for latsabben, som har begynt et nytt liv.

Så kom det lille overraskende sjokket i går. Før seks dager på ferie i Oslo og Liverpool, så veide jeg meg inn som en bokser, og vekta viste 88 kilo. Jeg veier meg normalt hver fredag, men jeg kunne ikke dy meg da jeg endelig var hjemme. Da vippet vekta mellom 86 og 87 kilo.

For en hyggelig overraskelse!

Det betyr ikke at jeg endrer kosten som Mathilda har gitt meg mange flotte tips og råd om, tvert om. For grunnen er at jeg faktisk var mye i bevegelse og har forbrent kaloriene jeg tok ekstra de dagene på tur.

Nå er det tilbake til hverdagen og havrelefsa, men det tror jeg vil gå rimelig greit.

Det var også svært hyggelig med de fine tilbakemeldingene fra min datter og kjæreste, som ikke hadde sett meg siden dette prosjektet startet. Det mest oppsiktsvekkende for dem, var spesielt hvor mye pusten min hadde endret seg, da vi var ute på våre gåturer på balløya. De mente også at jeg så tynnere ut i ansiktet, men det tror jeg de sa bare for å være snille.

Jeg er jo noe tøff i kjeften, og liker å vise frem mine ferdigheter. Ei heller noe unntak, da jeg hjemme i stuen hos «Cecci» og samboer skulle vise frem mine store bragder fra yogatimene med mentor.

Jeg tror ikke de ble kjempe imponerte, der jeg sto på ett ben og balanserte i noen stillinger. Det ble mest latter, må innrømmes.

Nevnte jeg det ikke? Joda, Liverpool vant 3-0!

En fin uke folkens.

 

Hilsen Jan Reidar