Flott innledning på helga, med en frisk tur på føttene med Gyro Heia. Å drive fysisk aktivitet og gå turer som jeg har gjort i snart ni uker, er blitt en fin vane. Enda hyggeligere er det å gå tur med andre, og derfor inviterte jeg «gamleordføreren» på en formiddagsøkt i dag.
I dag var jeg ute på tur igjen, og som sagt ikke alene, men i godt selskap med naboen min Gyro. Mi er begge glad i å snakke, og ofte kan det bli kræsj med oss, der mi snakker i munnen på hverandre når vi diskuterer og er engasjerte. Turen og trimmen ble en ideell løsning der mi fikk en god tur på rundt fem kilometer. Samtidig ble mi bedre kjent med hverandre, snakket om jobb, familie, forventninger og ikke minst om trening, helse og mat.
Fordelen for Gyro i dag på tur, som er mye sprekere enn undertegnede, er at hun fikk prate mer i fred og ro enn normalt. For mi gikk såpass fort, at jeg hadde nesten nok med pust og tempo.
Etter fire år i ordførerstolen er hun nå tilbake på sin gamle arbeidsplass i NAV. Hun har fulgt min vei opp fra sofaen og ut på landeveien fra sidelinjen. Derfor var det interessant å høre henne fortelle om sine erfaringer rundt det å trene, mat og drikke. Mi fant noen paralleller på tross av at hun har levd et mye sunnere liv enn meg, og at hun tross alt er en del yngre.
Hun var ærlig på at de fire årene i ordførerstolen hadde ført til vektøkning. Endring av jobb, matvaner og annerledes arbeid fører ofte til et mer usunt liv, noe jeg tror alle i samme situasjon kan nikke gjenkjennende til.
Hun var også ærlig på at hun elsker mat, og at hun er svak for søtsaker. Men der Gyro har brukt hodet, har jeg misforstått det meste. Hun har vært bedre på sine daglige rutiner med måltidene og ikke minst mengden med middag, der jeg før kunne ete en «halv gris» til hovedmåltidet.
Det var også litt godt å høre at hun har sviktet seg selv noen ganger. Hun fortalte om det å finne frem en trenings-halvtime på YouTube hjemme, for å ende opp i sofaen med potetgullposen, og bare se på. Jøss, Gyro kunne være like svak som Jan Reidar – det ga meg faktisk litt oppmuntring.
Nå er ikke Gyro personen man oppfatter som en som slarver eller unngår oppgavene rundt seg, som denne penneføreren. Men det var godt å høre for en slendrian, at hun heller ikke var helt perfekt i all sin gjøren og laden i livet.
Det fine med dagens tur utenom frisk luft og svett pannelugg, var samtalen med den private Gyro og ikke ordføreren Gyro. Selv om mi har kjent hverandre litt før hun gikk inn i politikken og frem til i dag, så har det vært en balanse å skille jobb og verv når en er bladfyk, og en sitter med ordførerklubba.
Det er uansett den private Gyro, jeg har lært best å kjenne. Det har gitt meg mye, fordi hun har vært direkte, ærlig og pratet om de nære ting, på en måte jeg kan nikke gjenkjennende til. Nå har mi ikke så mange likheter, men noe vi har til felles, også noe som blir privat.
Som film- og serieelsker og nesten altetende på området, så ble jeg litt overrasket da hun innledet turen med å fortelle at det hadde blitt litt sent i natt. Gyro elsker også å se på gode serier, når hun skal slappe av, og som meg kan hun ikke vente på nye episoder. Hun liker maratonkvelder foran skjermen og kan sluke episode etter episode.
Og der har jeg en svakhet som sitter igjen, som ett av målene jeg har satt meg, og ikke greid å gjennomføre. Jeg avtalte med Mathilda da jeg satt opp delmålene, at jeg skulle slå av laptopen klokken 01 innen 1. oktober.
Nei, der har jeg sviktet! Jeg greier ikke å legge fra meg brillene midt i «et kapittel», når spenningen dirrer og det bare er en eller to episoder igjen. Ja – klokken kan fortsatt bli tre og fire på natta.
For pokker, her har jeg endret på alt i alfabetet på noen uker, så jeg kan ikke deppe av noen nattetimer.
Men, tro meg når jeg sier at jeg har blitt bedre. Og søvnen min er mye roligere enn tidligere, med mindre mareritt og fæle drømmer.
Vi har også til felles at vi liker klær, jeg og naboen. Det vil si, jeg var mer besatt av klær før enn nå. Gyro fortalte om sin kjolegarderobe og en oppdagelse. Naboen min har alltid vært en velkledd kvinne, og svært gjennomført i stilen de årene jeg har kjent henne.
På turen i dag fortalte hun om oppdagelsen hun nylig gjorde med antall sommerkjoler hun hadde. Det var ikke få. Men nå skulle det bli mer gjenbruk, og at døtrene som nå er i ferd med å vokse til, skal bruke samme kjolene fremover. Her fortalte hun også at med de kiloene hun hadde lagt på seg under ordførerperioden, så var det noen plagg som ikke lenger kunne benyttes.
Ett kjent fenomen også for meg, der bukser og penskjorter ikke lenger passer. Men bare vent!
Gyro fortale til slutt at hun håpte på at det jeg har fortalt til leserne våre disse ukene, kunne inspirere andre. Selv har hun de siste ukene begynt å trene mer enn før. Men eks ordføreren er en sprek kvinne!
Neste fredag kommer mentor Mathilda på besøk. Da skal vi kokkelere på mitt ungkarskjøkken og lage en rett jeg elsker, fra bunn av.
Takk for turen kjære nabo!
Hilsen Jan Reidar
