I likhet med flere politikere i kommunestyret er Høyre sin representant Silje Bjørnarå Drangsholt kritisk til kontrollgebyret for innbyggere med private avløpsanlegg. Hun stiller seg undrende til at kommunen kan bruke 1,6 årsverk på disse kontrollene.
Bjørnarå Drangsholt har stilt fem spørsmål til administrasjonen. Under kan man lese spørsmålene, og hva den politisk administrasjonen svarer opp representanten.
1. – For å kontrollere 70 anlegg i året (administrasjonen regner snitt på 60 anlegg årlig) så vil dette utgjør i time 1428 timer. 1,3 årsverk er 2203 timer. Hva går de resterende timene med til?
– I budsjettberegningen ble det anslått at kommunen ville utføre fysisk tilsyn av anlegg etter kapittel 12 hvert tiende år. Vi har rundt 864 anlegg etter kapittel 12, noe som betyr rundt 86 anlegg hvert år. Lønnsutgifter ble budsjettert med 1.257.774 kr. Det er 4 % av rådgiver VA sin stilling, 10 % av naturforvalters stilling (behandling av tiltaksplan etter kapittel 2 i forurensningsforskriften), 80 % av konsulent/rådgiver sin stilling, og en ny ansatt med 50 % stilling. I tillegg til kapittel 12 i forurensningsforskriften, så er også kapittel 2, 13, 15 og 15 A en del av kommunens oppgaver som forurensningsmyndighet. Kontrollgebyret skal dekke fysisk tilsyn og kommunens kontrollordning (også arbeid på kontoret som kan blant annet være gjennomgang av leverandørrapporter, avviksrapporter, pålegg mm.).
2. – Og om kommunen ikke klare å kontrollere flere enn 60 anlegger i året, vil ikke da prisen per kontroll øke ytterligere for den enkelte? Da det er 864 anlegg som skal ha kontroll hver 10ende år og 10 anlegg som skal ha kontroll hvert andre år. (Skal enn kunne få kontroll hvert 10ende år (kapittel 12) og hvert andre år (kapittel 13), så må enn vel ut ifra dagens antall anlegg, kontrollere 90 anlegg årlig i snitt?
– Som skrevet over, er det anslått at rundt 86 anlegg skal ha fysisk tilsyn hvert år, og fem anlegg etter kapittel 13 (10 anlegg til sammen, og kontrollfrekvensen er hvert andre år). Det er til sammen 90 anlegg hvert år. Det er det som er lagt inn i gebyrberegningen.
Videre svarer administrasjonen:
– Kontrollgebyret per anlegg er et årlig kontrollgebyr for alle anlegg, uavhengig om anlegget blir kontrollert eller ikke det året. Dersom det blir kontrollert færre anlegg enn det som er anslått, så antas det at lønnsutgiftene for dette gebyrområdet reduseres (dersom det er slik at ansatte gjør andre oppgaver enn oppgaver etter kapittel 2, 12, 13, 15 og 15A i forurensningsforskriften). Ved oppsett av selvkostregnskap for dette gebyrområdet, så vil det oppstå et overskudd i kalkylen, dersom det er slik at kommunen bruker mindre ressurser på dette gebyrområdet.
– Et overskudd må avsettes på fond, slik at fremtidige kontrollgebyrer reduseres, forutsatt at fremtidige driftsutgifter ikke øker. Det bemerkes at kommunen har et eget møte hvert år for å justere etter faktisk bruk på de områdene som er underlagt selvkost. Det vil si at dersom man for eksempel faktisk i løpet av et år har brukt deler av stillingen sin på et annet fagområde, så beregnes det slik at kostnaden knyttet til det man egentlig skulle jobbe med reduseres.
3. – Hvorfor tar det 10 timer lenger tid å levere en rapport på et kapittel 12 anlegg, kontra et kapittel 13 anlegg?
– Det er blitt sagt at det tar rundt 15 timer i året å gå gjennom leverandørrapporter for anlegg etter kapittel 12. For anlegg etter kapittel 13, tar det til sammen 5 timer. Grunnen til det er at det er flere anlegg etter kapittel 12 i kommunen, enn kapittel 13.
4. – Hva koster dette 1,3 årsverket kommunen årlig?
– Det er blitt budsjettert med 1,6 årsverk i 2024. Det koster kommunen rundt 1,3 millioner kroner i lønnsutgifter.
5. – Hva er de andre årlige kostnadene til denne kontrollen, de som kommer i tillegg til 1,3 årsverk?
– I tillegg til lønnsutgifter, er det andre driftsutgifter, kapitalkostnader og indirekte kostander som utgjør 180.000 kr. Totale driftskostnader (inkl. lønn) er litt over 1,4 millioner kroner.
