Interpellasjonen, og svara (utheva), ble lest opp av ordfører Arild Windsland i kommunestyrets møte onsdag kveld. Det er opplyst at svara er utarbeida av fagansvarlig vann og avløp, Mai-Elin Beisland Holm.
«3 november 2022 ble det stemt over en sak i kommunestyre og som ble enstemmig vedtatt. Saken var: Ny lokal forskrift om saksbehandlings- og kontrollgebyr for Birkenes kommune. Tror mange som stemte for forskriften ikke var klar over hva de stemte for. Kan iallfall si at i fra FrP sin del kom det som ett sjokk når vi fikk brev fra kommunen om en ekstra skatt på kr 1520 og kr 3280».
– Her kommer det tydelig frem av saken at intensjonen er et årsgebyr. Viser også til at gebyrene ble vedtatt i forbindelse med økonomi- og handlingsplan for 2023-2026.
«Kan ikke skjønne at en i fra kommunen skal hvert år kjøre rundt på bygdene for å kontrollere at anlegge ser bra ut. At kontrolløren skal bruke nesten en dag på hvert anlegg hvert eneste år, er for meg nesten ubegripelig. Når en person har gått att og fram ett kvarter på jordet så burde personen fått inntrykket av hvordan anlegget fungerer og da trenger han vel ikke komme på mange år.»
– Det fysiske tilsynet omfatter mer en besiktelse av anlegget. Det vil måtte gjøres et forarbeid, selve tilsynet med reise til og fra, rapportskriving, samt data- og saksbehandling i etterkant.
«Folk som har private anlegg har kostet alt selv både når de anlagt anlegget og i alt framtidig vedlikehold.»
– Her ligger litt av utfordringen. Veldig mange av anleggene har ikke hatt noen form for vedlikehold, og tilstanden er derfor deretter. Kommunen har som forurensningsmyndighet ansvar for å se til at vilkår i utslippstillatelsen, som for eksempel at tilstrekkelig vedlikehold, tømming og service, blir fulgt.
«Når det gjelder søppel, feiing og kloakk har ikke kommunen lov til å ta betalt meier enn kostnaden er for kommunen. Når det gjelder kontrollgebyr så trenger ikke kommunen å kontrollere kloakkanleggene hvert år.»
– Det er riktig at man ikke trenger å gå på tilsyn hvert år. Det legges opp til fysisk tilsyn med et intervall på minimum ti år for kapittel 12 anlegg (opptil 50 pe), og annethvert år for kapittel 13 anlegg (50-1000 pe). Det vil likevel være et kontinuerlig arbeid med anleggene i form av kvalitetsheving av anleggsbasen, gjennomgang av tømme og servicerapporter, samt oppfølging av utslippstillatelsene og avvik. Dette er i realiteten er stort opprydningsarbeid, og det vil bli svært ressurskrevende å få en tilstrekkelig oversikt over de private anleggene.
«Så dette er en ekstraskatt i likhet med eiendomsskatten. Vil ordføreren sende saken til kommunestyre igjen og ta den opp til avstemming eller vil han avlyse hele ekstraskatten.»
– Det er viktig å påpeke at dette er en oppgave kommunen ikke kan velge bort, og man må ha tilgjengelige ressurser på området. Dersom man ikke har det så risikerer man i verste fall å belaste feil gebyr/innbygger, slik som det allerede pressede vann- og avløpsgebyret.
«Tilleggssvar» fra ordfører Windsland til FrP sin interpellasjon:
– Ordfører ser det som naturlig at disse gebyrene blir sett i sammenheng med behandlingen av sak om gebyrforskriften og gjennomgang av alle gebyrer kommunen har.
