I november i fjor vedtok Birkenes kommunestyre enstemmig en ny forurensingsforskrift. I forskriften inngår kontrolltiltak av avløpsanlegg – og i det enstemmige vedtaket står det at det er kommunestyret som årlig fastsetter gebyrsatsene.
Nylig, nesten ett år etter det enstemmige vedtaket, sendte kommunen ut et brev om fakturering av årlig kontrollgebyr til de av bygdas innbyggere som har privat avløpsanlegg.
Det er i utgangspunktet lagt opp til at kontroll av disse private avløpsanlegga skal i skje én gang hvert 10. år.
For dette vil Birkenes kommune ta et årlig minstegebyr på 1.520 kroner. Det betyr 15.200 kroner i en kontrollperiode på ti år.
På sosiale medier kom det raskt reaksjoner på det Birkenes kommune nå gjør.
En av de som reagerte, var Thomas Stensvand på Håbesland. Han har et helt nytt godkjent avløpsanlegg på gården.
– Jeg måtte ha inn en ekstern konsulent for å vurdere grunnforholdene i forbindelse med ny utslippstillatelse. Heldigvis var grunnforholdene gode nok til at jeg slapp unna med nye infiltrasjonsgrøfter og en pumpekum. Men jeg har likevel bikket godt over 100 000 kroner med alle kostnader, og da har jeg gjort gravearbeidene selv, skriver han i et innlegg på si Facebook-side.
– Dette kommer til å bli blytungt for mange som allerede har en presset økonomi, kommenterer han det nye kontrollgebyret og mulige krav om utbedringer.
Thomas Stensvand har funnet ut at han er blant de mange som får et årlig gebyr på 1.520 kroner, og altså må ut med til sammen 15.200 kroner i løpet av de neste ti åra, konkluderer han.
Det er ikke bare Thomas Stensvand på Håbesland som stiller seg spørrende til kontrollgebyret.
Terje Eidem bor på Hagestad, og sendte umiddelbart en e-post med spørsmål til Birkenes kommune etter at han hadde mottatt informasjonsbrevet:
– Det vises til at kommunen har rolle som forurensningsmyndighet. Er dette noe som har skjedd den siste tiden? Eventuelt hvem hadde dette ansvaret tidligere?
– Hva er intensjonen med denne kontrollen?
– Hvor ofte tenker kommunen at en slik kontroll vil kunne bli gjennomført?
– Hvem skal utføre denne kontrollen?
– Hvilket grunnlag har kommunen for å sette et gebyr på 1.520 eller 3.280 kroner for en slik kontroll? Og hvordan skal jeg kunne vite hvilen av disse prisen som gjelder meg?
Til BA opplyser fagansvarlig for VA (vann og avløp) i Birkenes kommune, Mai-Elin Beisland Holm, at det vil bli fysisk kontroll av de private anlegga «minst én gang hvert 10. år».
– Utover dette vil vi ha det vi kan kalle kontortilsyn. Da skal vi kartlegge og føre kontroll med de mange private renseanleggene, i form av gjennomgang av dokumentasjon og rapporter.
Birkenes kommune er lokal forurensningsmyndighet, og de nye gebyrene gjelder for alle avløpsanlegg etter kapitel 12 og 13 i forurensningsforskriften.
Ifølge Beisland Holm er de fleste av anlegga som de nye kontrollgebyrene gjelder, såkalte kapitel 12-anlegg.
For disse har kommunen bestemt et år årlig gebyr på 1.520 kroner. Enkelte har større anlegg, såkalte kapitel 13-anlegg, med årlig gebyr satt til 3.280 kroner.
– Gebyrenes størrelse har vi beregnet oss frem til med bakgrunn i ressursbehov og tidsbruk, fordelt på antall anlegg, forteller fagansvarlig til BA.
De kommunale avgiftene for vann, avløp og feiertjeneste, som viderefaktureres til innbyggerne, skal etter loven beregnes etter selvkostprinsippet. Gebyrene skal kun dekke kommunens reelle utgift.
Avslutningsvis opplyser fagansvarlig at de nå jobber med en informasjonstekst om de de nye kontrollgebyra. Denne vil om kort tid bli lagt ut på Birkenes kommunes nettside.
Forut for det enstemmige vedtaket i Birkenes kommunestyre 3. november 2022, var saken også til behandling i Utvalg for samfunns-, steds- og næringsutvikling (USSN) og formannskapet. Også her var det enstemmighet bak det likelydende vedtaket:
– Birkenes kommunestyre vedtar foreliggende forslag til ny lokal forskrift om kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer (vedlegg 1). Forskriften trer i kraft 01.01.2023. Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret og vil fremkomme av gebyrregulativet.
Flere av de lokale folkevalgte som var med på vedtaket i kommunestyret, har deltatt i kommentarfeltet på Thomas Stensvands Facebook-innlegg.
En av de, er Bjørn-Tore Hovland (Sp).
– Avgiften er høy, men det er nok bare å stålsette seg Thomas Stensvand, det er konsekvensen av kontrollen som kommer til å svi. Men du er jo tross alt heldig og har noen naboer du kan gå sammen med å dele på kostnadene for minirenseanlegg.
Kommunestyremedlem Silje Bjørnarå Drangsholt, som da hadde gått over fra Senterpartiet til Høyre, skriver i kommentarfeltet:
– Grunnen for vedtaket i november 22 er endringer i forurensningsforskriften. Kommunen er forurensningsmyndighet, og plikter å følge opp loven. Så kan en jo være temmelig imot alle disse endringene som blir dratt nedover hodene på oss. Men forstår jeg deg rett så er det paragraf 52a i forurensningsloven som du stille spørsmål ved? Om gebyret står i stil med kostnadene kommunen har. Og det er jo et legitimt spørsmål å stille.
Nyvalgt medlem i nåværende kommunestyre, Jeanette Heia, som representerer INP og dermed ikke var med på vedtaket i fjor, reagerer kraftig på kontrollgebyret.
– Regner ikke med at noen av disse i kommunestyret som enstemmig vedtok dette, har privat avløpsanlegg selv. Er jo et ran!
– Over 15.000 kroner for en kontroll koster det ikke.
Det tror heller ikke Jonny Svaland. Han bor oppe på Svaland, og forteller til BA at han på egen hånd vil undersøke med fagfolk hva den reelle prisen for kontroll av et privat avløpsanlegg er.
I ovennevnte kommentarfelt på Facebook henvender han seg til Bjørnarå Drangsholt:
– Jeg regner med det er et godkjent firma som skal kontrollerer anleggene? Vil gjerne vite hvilket firma som har stipulert disse prisene. IPEC på Tollnes har sikkert kompetanse til å utføre slik en kontroll?
– Å måtte betale slik ein høy pris for en 10 års kontroll, høres heilt vilt ut.
Terje Eidem oppe fra Hagestad er opprørt.
– Ikke rart at alle partier kunne gå til valg på at eiendomsskatt skulle reduseres. Men de har tydeligvis funne en annen plass å hente inn dette!
– Jeg betaler f… ikke ei krone før jobben er utført!
Oppgitte Thomas Stensvand uttrykker et håp om at de nye folkevalgte vil senke gebyrene.
– Jeg håper det nye kommunestyret er oppegående nok til å jekke ned disse gebyrsatsene ved neste anledning! Eller skal de skru de opp enda mer – og kanskje få gnudd opp eiendomsskatten au i samme slengen.
– Nå må e ha ein bolle, avslutter han sitt Facebook-innlegg.
Informasjonen fra kommunen ble sendt ut til gjeldene innbyggeres digitale postkasser, som åpnes ved å logge seg inn på Altinn.no. De som ikke åpner sine digitale postkasser, vil få informasjonen om dette i en vanlig e-post.
