Jeg leste artikkelen i Birkenesavisa om mobbesaken, og kjenner meg igjen. Her er vår historie.
Jeg kjenner en klump i halsen, tårene bak øynene, en klo som griper seg fast rundt hjertet mitt. Men jeg prøver å smile – gi trygghet til barnet mitt som skal på skolen. I dag vil det gå bra, for skolen har lovet å hjelpe deg.
Jeg undres hvordan den lille kroppen har det. Hvordan kjennes klumpen i magen – for hvert steg det nærmer seg skolen. Hvordan angsten og usikkerheten brer seg utover hele den lille kroppen når den ser skolen. Men i dag skal det gå bra, mamma og skolen har lovet det.
Jeg må sende mitt barn på skolen, sende et barn av gårde med tårer som triller på kinnet. Det skulle ingen ha opplevd.
For jeg kan ikke sykemelde barnet. Som voksen kan en sykemelde seg, en kan få hjelp fra verneombud. Som mobbeoffer føles det som en ikke har noen rettigheter. For skolen sier de skal hjelpe, de skal være der og passe på. Sender en ikke barnet på skolen på flere dager, blir en fulgt opp, i verste fall blir barnevernet koblet inn. For barna skal på skolen uansett.
Betegnelsen mobbeoffer – det er så lett for voksne og si det har det jo bra på skolen. Vi ser at det har venner som barnet leker med, og har det greit. Det dere ikke ser er angsten i blikket når mobberen kommer, klumpen i magen som blir hard og tung. Tårene som renner på innsiden, for det igjen har fått en stygg kommentar, en dytt, et slag, et spark som ingen ser eller hører.
Dere ser utsiden av barnet som det ønsker å vise klassen og voksne. Barnet orker ikke å bli tatt ut av klassen flere ganger, føle seg annerledes enn alle andre. Tilliten til voksne er vekk, for de sier de skal hjelpe, men de gjør ingenting likevel. Det er så enklere å si det går greit.
Som foreldre føler en at en maser og maser om det samme. En føler seg til tider litt dum, for det er ikke slik lærerne ser situasjonen. Og til en viss grad føler jeg de er mer opptatt av å beskytte seg selv, at de ikke gjør noe galt i jobben.
Vi har hatt mange aktivitetsplaner, og lurer på om hva slags tiltak har skolen når de ikke fungere? Mange av episodene som skjedde på skolen, ble heller ikke dokumentert av lærer og lagt i elevmappen. Er neste steget å klage til statsforvalteren? Har ikke skolen noen flere virkemidler? Hvis en gang på gang, må sette i gang med aktivitetsplan for samme elev, og samme ting? Da har jo ikke tiltakene den effekten de ønsker? Er det kun tiltak som: vi skal være tettere på elevene, vi skal passe ekstra godt på i friminuttene?
Jeg tror lærerne gjør sin jobb så godt de kan, men jeg etterlyser andre tiltak skolen kan sette inn, og en erkjennelse fra skolen at ting kunne vært løst annerledes.
Intet sted har jeg lest at kommune legen kan kobles inn i saken, for som mobbeoffer har en ikke rettigheter.
Vi opplevde mange ganger at en heller ikke får beskjed om episoder som skjer på skolen, selv om en har en aktivitetsplan Og like viktig er det at foresatte til den andre eleven får vite det. Ingen kan hjelpe barnet sitt, hvis det ikke vet om det som skjer. Noen har det vanskelig hjemme, eller diagnoser – men det gir likevel ingen rett til å mobbe andre barn. Ingen rett til å unnskylde barnet, når det skjer over flere år.
For den skyldfølelsen dere gir mobbeofferet er stort – dere sier det egentlig er barnet sitt feil. Barnet som må ha gjort noe som har trigget den andre, for den har en grunn til å oppføre seg slik.
Hvis en som voksen blir slått av en annen voksen – så er det jo ikke greit fordi den har det litt tøft hjemme nå, eller den voksne har jo en diagnose. INGEN voksne hadde godtatt det! Men at et barn skal godta det ….
Det jeg ser er et barn som mister mer og mer av selvtilliten, som ikke sover på nettene. Som kommer hjem, og føler en håpløshet som ikke vil ta slutt – for det går et år, det går to år og det fortsetter.
Det blir bedre en periode, før det starter igjen. Barnet tar ut alle følelsene sine hjemme, for der er det trygt. Jeg får et barn som begynner å hate seg selv, hvorfor meg? Hva er galt med meg? Et barn som til slutt ikke har lyst å leve, for det må på skolen – til samme situasjon hver dag.
På nettsiden til Utdanningsdirektoratet står dette angående mobbing: Skolen skal finne ut hva som ligger bak elevens opplevelse, ikke skaffe bevis. Plikten til å undersøke betyr at skolen skal undersøke elevens opplevelse av skolemiljøet. Skolen skal ikke skaffe og vurdere bevis for eller mot at elevene er blitt krenket eller mobbet. Undersøkelsen må ha som formål å få fram fakta om situasjonen og hva som påvirker hvordan eleven opplever skolemiljøet. Det kan være aktuelt å undersøke hendelser tilbake i tid eller forhold utenfor skolen, dersom disse påvirker elevens hverdag på skolen.
«Mobbeoffer uten rettigheter»
___________
Leserinnlegg
