– Døra rives opp, det flyr en sekk bortover golvet i gangen, døra smeller igjen og sinte harde steg høres opp trappa. Ny dør smeller igjen. Jeg kan høre frustrasjon og gråt. Høyt. Jeg går opp for å snakke med barnet mitt. Det er knust, oppløst i tårer. Det skriker og er redd. Mammahjertet blør. Barnet mitt har en «Donald-kul» i panna. Den er blå, og ganske stor.

Det er mammaen Grete som forteller dette til Birkenesavisa. Grete er ikke hennes egentlige navn. Av hensyn til barnets og familiens vanskelige situasjon har vi valgt å anonymisere henne.

Grete ligger lenge våken den natta til onsdag 3. november i fjor, og tenker. Paragraf 9A i opplæringsloven detter inn i tankene hennes.

«Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er nulltoleranse mot mobbing i skolen. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. Skolen skal sørge for at alle elever har det trygt og godt på skolen».

Barnet til Grete er elev på en av de tre barneskolene i Birkenes. Den blå kulen i panna er ett resultat av utallige vonde opplevelser barnet hennes har hatt i skolegården i fjor høst og i vinter.

Grete forteller om dytting mot murvegg. Om slag mot kroppen og i ansiktet, som flere ganger ender med neseblod, blåmerker og blodige sår. Og om barnet hennes som blir fulgt heim av lærer.

Etter et par timers søvn ringer Grete til skoleledelsen atter en gang. Det avtales et møte samme dag. En stund før møtet blir hun oppringt fra skolen. Mobberen har igjen slått barnet hennes, som blør neseblod.

– Jeg kjenner på nesten hele følelsesregisteret på en gang, forteller Grete. Sinne, sorg, redsel. Nå er det bare å komme seg bort på skolen å få satt i gang paragraf 9A. Nok er nok!

På møtet 3. november ble det satt opp en plan for oppfølging av de to barna – mobberen og hennes eget. De fleste forslaga kom fra Grete. Hun er sjøl godt kjent med arbeid blant barn og unge.

På møtet opplever Grete at skoleledelsen stiller seg tvilende til om dette er en sak som rammes av paragraf 9A.

«Alle som jobber på skolen skal følge med på at elevene har det bra på skolen. Hvis en voksen på skolen vet om – eller tror – at en elev blir mobbet, plaget, eller på andre måter ikke har det bra, skal hun eller han alltid gripe inn og stoppe krenkelsen med en gang, hvis det er mulig si ifra til rektor og undersøke det som har skjedd. Rektor har ansvar for å lage en plan og sette inn tiltak for at eleven igjen får det trygt og godt på skolen igjen. Dette kalles for skolens aktivitetsplikt».

– Dagen etter kommer det en aktivitetsplan. Det ble ikke satt inn assistent. Vaktene ute skal være «tett på» og beskytte mot mobberens handlinger, sier Grete.

Samme uka tas barnet hennes ut av skolen noen dager, fullstendig utslitt og nedkjørt.

Grete har skrevet ned hendelsene barnet hennes har opplevd i skolegården, og datoene. Før november er omme er det nye episoder med slag, angrep med isklump, blod og sår.

Det er blitt desember og advent. De tre sentraene i Birkenes er for lengst pynta med masse lys. For Grete og familien er tida mørk. De første ukene i desember blir barnet utsatt for enda flere vonde hendelser i skolegården. Slag i ansiktet og neseblod.

Mandag 13. desember kontakter Grete statsforvalteren i Agder.

Det blir jul med familietid. Og et nytt år.

Torsdag 6. januar kommer barnet heim og forteller mamma om mobbing igjen. Det nye året har så vidt starta. Samme dag er det nytt møte med skolens ledelse. Grete blir fortalt at barnet hennes ligger etter i lesning.

– Dette er en konsekvens av mobbingen som har pågått over tid, sier Grete til Birkenesavisa. Barnet mitt er redd, sover dårlig, stoler ikke på voksne på skolen og opplever lite mestring.

Dagen etter kontakter Grete på ny statsforvalteren. Hun får denne gang beskjed om å kontakte skoleeier. Altså Birkenes kommune. Hun får snakke med kommunalsjefen på telefon, som lover å ta tak i saken.

Heime har Grete denne fredagen en lang samtale med barnet sitt, som er bekymra for hva som kan skje i friminuttene – og syns det er vanskelig å være fokusert i timene.

Like over helga har skolen og Birkenes kommune et møte knytta til mobbinga.

– Den mandagen finner jeg tilfeldigvis ut at de skal ha møte, og klarer å få lurt meg med, sier Grete.

Om ettermiddagen møter hun kommunalsjefen og lederne på skolen på kommunehuset.

– Alt som allerede er sagt, blir gjentatt av de. Jeg opplever at de syns jeg er ei «slitsom» mor. Der sitter jeg og tre ansvarlige. Jeg opplever at jeg ikke blir forstått. Jeg begynner å gråte – prøver igjen å forklare, men blir bare avbrutt, forteller Grete.

– På møtet blir det forsikret om at alle de ansatte på skolen skal gå ett hundre prosent inn for å beskytte barnet mitt. Alle tiltaka står, de skal nå jobbe hardere. I tillegg skal barnet mitt til familieterapeut og snakke om hendelsene, så dette kan bearbeides.

Samme dag mottar Grete en e-post fra skolen der hendelsene som barnet hennes har vært utsatt for, er lista opp. Hun melder tilbake at det mangler hendelser og datoer som hun sjøl har skrevet ned. Dette skal undersøkes av skolen.

Mobbinga fortsetter. Allerede neste dag blir barnet hennes dratt i, utsatt for hardt grep og dytta ned en skråning i skolegården. En lærer klarer å forhindre at det eskalerer. Men barnet hennes har smerter i armen.

Torsdag den uka møter Grete opp på skolen. Aktivitetsplanen blir diskutert. Og hun kommer med nye forslag. Til dette møtet har Grete spurt med seg fastlegen sin. Hun føler behov for støtte.

I matfri blir hun med barnet sitt ut i skolegården. – Barnet mitt syns det er godt å ha mor der, og føler seg trygg. Jeg legger merke til at de ansatte viser seg. Både lederne og assistent er plutselig veldig til stede og følger med, sier Grete.

Hun mener det er for få voksenpersoner til stede i friminuttene. Stadig er det barnets venner på skolen som går imellom når det oppstår stygge episoder.

Det er blitt torsdag 13. januar. Grete er helt fortvila. Hun sender en e-post til statsministerens kontor (SMK).

Dagen etter ringer det på mobilen til hennes. Det er fra Agder politidistrikt, som er varsla av politiet i Oslo – hvor statsministerens kontor ligger.

Av politiet blir Grete fortalt hva som videre kan gjøres. De kan gjennom forebyggende enhet ta kontakt med Birkenes kommune. Eller hun kan anmelde saken.

Grete har nå anmeldt kommunen for brudd på opplæringslovens paragraf 9A. Hun har ikke veldig høye forventninger om at politiet vil gå inn i saken. For henne er det viktig at sak nå er registrert. Hun er bekymra for hvilke konsekvenser mobbinga kan få for barnets videre utvikling, og mener at skoleeier har et ansvar.

– Alle vet at mobbing er skadelig og at det kan gi varig mén. De fleste kjenner noen som har blitt utsatt for mobbing, og bærer med seg traumer.

– Hvorfor ligger man som forelder våken natt etter natt med bekymringer? Jeg føler meg maktesløs mot kommunen.

13. januar hadde Grete også kontakt med ordføreren, som hun opplevde at lyttet og tok henne på alvor. Først da blir hun gjort oppmerksom på at Birkenes kommune har vedtak på at fastlege skal inn i denne slags saker helt fra starten. Det skjedde ikke i denne saken.

Sist uke hadde Grete igjen kontakt med statsforvalteren.

– Jurist hos statsforvalteren var med på telefonsamtalen jeg hadde med de. Det er prosedyre.

Grete har også henvendt seg til «Barnas jurist» i Kirkens Bymisjon.

Hun forteller sin historie om barnets opplevelser fordi hun ikke unner andre å oppleve det samme.

– Kunne voksne stått i en sånn situasjon? Ville voksne ha tålt dette?

– Det er ei grense for hvor mange arr i sjela et barn kan tåle.

Mandag denne uka kom barnet til Grete på ny heim fra skolen – etter ny mobbeepisode.

 

 

Fastlege skal tidlig inn

I kommunestyrets møte 25. mars 2021 var tidlig innsats i grunnskolen i Birkenes oppe som egen sak.

Følgende tilleggsvedtak ble gjort:

– Kommunestyret ønsker at administrasjonen styrker kommuneoverlegens rolle i det forbyggende arbeidet, og at det årlig gis en tilbakemelding til kommunestyret på kommuneoverlegens tilsynsarbeid innenfor skole og barnehage.

– Kommunestyret ønsker at administrasjonen etablerer et samarbeid hvor fastlegene tidlig i forløpet er en fast del av det tverrsektorielle samarbeidet rundt barn og unge.

Forslaget kom fra Senterpartiet. I begrunnelsen het det blant anna:

– Når barnet eller ungdommen følges opp av andre aktører, hvor ikke fastlegen er involvert, så vil dette kunne være svært uheldig for den enkeltes vei videre. Og faren er klart til stede for at barnet vil kunne bli en kasteball mellom det tverrfaglige samarbeidet kommunen har og fastlege, der hvor foreldrene må ta store deler av arbeidet med å formidle informasjon mellom disse ledd.

– En involvering av fastlegen tidlig i prosessen vil kunne bedre kvaliteten av utredningen og videre henvisning. Det vil kunne forkorte ventetiden i tjenesten, fordi henvisningskvalitet er bedre når det har blitt gjort en ryddig og fullstendig kommunal jobb, som i dag kreves for mottak hos f.eks. ABUP.

– Derfor er det viktig at kommunen i langt større grad tar med fastlegen i sitt tverrsektorielle samarbeid i fremtiden, enn hva som har vært praksis i kommunen frem til nå.

 

Ordfører Gyro Heia

Tirsdag ga ordføreren følgende kommentar:

– Det er vedtatt og tydelig uttrykt fra de folkevalgte i kommunestyret at vi ønsket et økt fokus og aktiv handling for å sikre involvering av fastlegene inn i arbeidet med tidlig innsats knyttet opp mot barn og unge. Noe vi forventer blir fulgt opp av kommunens ledelse og enheter.

– Vi ønsker at fastlegene skal bli invitert inn i ansvarsgrupper og andre arenaer i en tidlig fase, der hvor dette er hensiktsmessig. I dag mener vi fastlegene er for lite involvert og kommer for sent inn i arbeidet knyttet til tidlig innsats.

– Fastlegene er en veldig viktig ressurs når det kommer til det tverrfaglige arbeidet innenfor områder hvor barn og unge har utfordringer, og besitter en egen kompetanse de kan bidra med.

 

Fastlege Georg Rigadis

Fastlege i Birkenes, Georg Rigadis, skriver følgende i en kommentar til Birkenesavisa:

– Jeg kan ikke se at vedtaket til kommunestyret har ført til tettere samarbeid mellom tjenestesektorene og fastlegene. Jeg lurer på om administrasjonen har implementert vedtaket i systemet for å bli brukt i hverdagen.

 

Kommunalsjef Marianne Moen Knutsen

Kommunalsjef på tjenesteområdet organisasjon og oppvekst i Birkenes kommune, Marianne Moen Knutsen, opplyser at hun ikke kan eller vil uttale seg om den konkrete saken om opplevelsene til «Grete» og hennes barn. Men på generelt grunnlag gir hun tirsdag følgende kommentar.

– I kommunen jobbes det hver dag for at barn og unge skal ha et trygt og godt skolemiljø.

– Vi har hatt en revisjon på trygt og godt skolemiljø, hvor det kom fram forbedringsforslag. Disse har vi tatt tak i, og ferdigstiller i disse dager en felles plan for alle skolene og felles rutiner for å følge opp saker i forhold til trygt og godt skolemiljø.