En prosess går inn for kræsj-landing
Det blir mer og mer tydelig at den nasjonale vindkraft-politikken mangler ledelse, forutsigbarhet og tillit. Jeg spør derfor om tida er kommet til at det sittende kommunestyret sier tydelig i fra: Vi kan ikke lenger forsvare JA-vedtaket som ble gjort i mars 2017.
Hovedgrunnen til at dette utfallet rykker stadig nærmere, er unnfallenheten hos nasjonale myndigheter: storting og regjering. Det later til at våre øverste organ ikke lenger ønsker å ta ansvar for vindkraft, ei næring som de siste årene har møtt sterk motbør i folket. Når ikke en gang storting og regjering slutter opp om sitt eget lovverk, unnlater å gi tydelige retningslinjer og vegrer seg for å ta selvstendige beslutninger når konsesjoner skal tildeles, endres eller forlenges, er det vanskelig for oss som lokalpolitikere å stå som garantist for prosessen.
Her er noen av de momentene jeg har samlet underveis som gjør at min tillit nå er tynnslitt, ja kanskje helt borte:
- Plan- og bygningsloven. I vindkraft-saker er det et komplisert, delvis uavklart og delvis motstridende forhold mellom plan- og bygningsloven, som forvaltes av kommunene, og energiloven, som forvaltes av Olje- og energidepartementet. I dispensasjonssaker ellers er det fast skikk at Fylkesmannen, som kontrollorgan, gir en skriftlig forhåndsuttalelse i forkant av kommunens behandling. Men da kommunestyret behandlet dispensasjonssøknaden for Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk i februar 2020, unnlot Fylkesmannen å gi et skriftlig svar. I alle fall så jeg det ikke da og har heller ikke funnet det i ettertid. Dette opplever jeg som statlig ansvarsfraskrivelse. I alle fall oppstår det usikkerhet om saksgangen og om ansvarsfordelinga mellom kommune og departement.
- Hastebehandling. I juni 2020 gjorde stortinget et hastevedtak om å stanse alle vindkraftverk som ikke står ferdig før utgangen av 2021. Saken var verken forberedt i komité eller embedsverk. Så ble det også behov for korrigeringer og presiseringer utover høsten. Denne formen for saksbehandling skaper usikkerhet og svekker tilliten til den nasjonale politikkutforminga. Dette vedtaket var også et kraftig slag for Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk i Birkenes. Utbygger har liggende en søknad i Olje- og energidepartementet om endringer i sin konsesjon. Stortinget gir imidlertid ingen anvisninger for hvordan sånne grensetilfeller skal håndteres.
- Kommunens rolle. Da stortinget høsten 2020 forklarte hva flertallet hadde ment, sa de: «Det var ikke dette flertallets intensjon å stoppe vindkraftanlegg som er sterkt ønsket av vertskommunen…». Denne typen uttalelse skaper et inntrykk av at stortinget skyver kommunene foran seg. På denne måten undergraver stortinget sin egen lovgivning, som slår fast at vindkraft-konsesjoner skal tildeles av Olje- og energidepartementet. Det gjelder også utsettelser og endringer. Følgen er igjen usikkerhet og uforutsigbarhet om ansvar, saksgang og tildelingsvilkår. I Birkenes er det ingen forsinkelser i utbygginga. Det er ennå ikke gått fem år siden konsesjon ble gitt. Dermed er det uklart hvilken innflytelse kommunestyret har når statsråd Tina Bru skal behandle de omsøkte endringene. Etter loven har kommunen ingen innflytelse på vedtaket. Men i det kaoset som nå råder, er det ikke sikkert en gang statsråden vet hva hun skal mene om det.
- Flukten fra tidligere vedtak. På Agder omgjør kommunene tidligere JA-vedtak i rask takt. I januar 2021 sa både Kvinesdal og Lyngdal NEI til det planlagte vindkraftverket på Kvinesheia. I Lillesand sa politikerne NEI i februar 2021. Begges steder skjedde det etter «stemningsskifter» siden 2019, da kommunene hadde vært positive. Hvis statsråden følger disse rådene, kan Birkenes bli stående alene igjen med en vindpark på heia. Jeg er redd folk ikke vil forstå hvorfor ikke Birkenes sa ifra. Jeg er redd innbyggernes tiltro til prosessen er lavere nå enn i 2017. Et vindkraftverk på Oddeheia og Bjelkeberg vil ha liten legitimitet. Og jeg er redd vindkraftmotstanden er blitt langt sterkere siden 2017. Mi vurdering er at ei utbygging nå vil føre til langvarig mistillit, bitterhet og fiendskap som det vil være vanskelig for et lokalsamfunn å leve med.
I februar 2021 sa kommunestyret i Birkenes at det vil vente på ei avklaring av et nytt regelverk som skal komme til sommeren, før det gir sitt råd til olje- og energiministeren. Men det kan se ut til at tida allerede har løpt ifra den slags tålmodighet. Jeg tror vi allerede ser omrisset av ei kræsj-landing. Pilotene og flyvertinnene har tatt på seg fallskjermene og står klare til å hoppe. Da er det neppe riktig at vi som passasjerer sitter og later som ingenting, i tillit til at besetningen nok vil føre oss trygt mot målet.
Torbjørn Bjorvatn (KrF)
Medlem av kommunestyret i Birkenes
_____________________________
Leserinnlegg