Kommunen trenger mer penger, og ser etter måter å spare på. Da er det nærliggende å se på Herefoss skole som en utgiftspost. For 10-15 år siden var det også tema å legge ned Herefoss skole.
Ved å legge ned skolen vil en jo spare de pengene det koster å drive Herefoss skole, og kan bruke dem på viktigere ting, er kanskje argumentet.
Men selvsagt er ikke regnestykket så enkelt.
Det er mange momenter som må tas med når en slik viktig avgjørelse skal tas.
Og i høringsnotatet om nedleggelse av Herefoss skole vil en finne mange argumenter både for og mot nedlegging.
I økonomi- og handlingsplan 2021-2024 står det i Målhuset: Vi har tre levende sentrum og skaper gode vekstvilkår for næringsutvikling.
«Nedleggingsspøkelset» har vært på Herefoss tidligere og skapt utrygghet blant folk.
«-Skal vi satse på å bli her hvis skolen blir nedlagt..?»
Da det var snakk om nedleggelse i tiden etter årtusenskiftet, hørte jeg flere beboere på Herefoss si at da ville de vurdere å flytte fra Herefoss. Og antagelig ikke til Birkeland, men ut av kommunen. Det har også sin pris..
Det er veldig trivelig å komme til Herefoss. Der er unge folk som har slått seg til og som skaper optimisme og liv og røre. Den flotte badeplassen i Kjørkekilen er et synlig tegn på den gode dugnadsånden. Folk trives. Det nye skytterhuset viser tro på framtida. Lag og foreninger fungerer. Det er veldig fint med den nye trialklubben, der mange barn og unge er med, for å nevne noe.
Det er bygd mange nye hus på Humlegårdsheia. Herefoss er ei levende bygd.
Og Herefoss er et av de tre bygdesentrum i Birkenes som skal videreutvikles.
– Jeg er redd Herefoss ikke vil være så levende lenger hvis skolen blir nedlagt.
Undersøkelser viser at hvis barna må skysses til en skole utenfor heimbygda, mister de noe av bindingen til heimbygda, og vil lettere kunne flytte derfra senere. På Vestlandet er mange bygder blitt avfolket etter at skolen ble nedlagt.
Skolen er som et lim i lokalsamfunnet.
Den er en viktig møteplass, og der samles hele bygda når skolen har sammenkomster, på tvers av interesser og status og stand. Langt over hundre mennesker kan være til stede. Og lokale kulturkrefter har en arena de kan vise seg fram på og vokse. Her pleies sosiale kontakter, og nye band knyttes. Slikt samler bygda og gir sosial vekst.
Det er synd at økonomi skal overstyre en så viktig sak som å legge ned skolen. En risikerer å gjøre noe med hele bygdesamfunnet på Herefoss.
Og prisen på det er nok mye høyere enn det en sparer i kroner og øre på kort sikt..
Det er allerede skapt en usikkerhet blant folk på Herefoss. «-Skal vi satse på å bli her..?»
Å få kvalifiserte lærere til skolen på Herefoss tror jeg går an. Jeg er sikker på at en ordning med at faglærere på f.eks. Birkeland skole drar til Herefoss for å holde timer, lar seg gjennomføre.
Det er ikke bra for små førsteklassinger å bli fraktet i buss så langt hver eneste skoledag.
Om de mange ulempene med å legge ned en fådelt nærmiljøskole kan en lese om på LUFS sine sider (Landslaget for Udelte og Fådelte Skoler): https://www.lufs.no/.
I miljøsammenheng står vel egentlig Herefoss sterkt. Der er et inntektsgivende vannkraftverk, og jernbanen går gjennom bygda. Det skal satses på miljø, og da kan jernbanen fort komme til sin rett igjen. På 1950-tallet gikk «Vogna» mellom Kristiansand og Lunde hver eneste dag, og mange bodde på Herefoss og jobbet i Kristiansand og brukte toget som transportmiddel. Jeg kjenner folk som bodde på Herefoss og hadde pianotimer i Kristiansand, og reiste att og fram med toget. Da var Herefoss veldig sentralt. Det var bussforbindelse fra Lillesand til flere daglige togforbindelser mellom Oslo og Stavanger. Og toget går ennå..
Det kan bli endringer i skolesektoren etter valget, det blir spennende å se. Kommuneøkonomien vil kanskje bedres, og nærmiljøskolene blir også lovet mer penger. Krav til lærerkompetanse kan også bli endret.
La oss vente med å ta en drastisk avgjørelse om framtida til Herefoss skole! Det kan bli dyrt å forhaste seg!
Per Gunnar Knutson
Tidligere rektor på Herefoss skole
______________
Leserinnlegg
