Da Einar Gerhardsen overnatta hos Ole Birkenes

Vi nærmer oss 1. mai – arbeidernes fridag.

Vi må ganske langt tilbake i tid for å finne historia bak 1. mai. Vi må til USA, til Chicago, der 200 000 arbeidere streiket og demonstrerte for å få gjennom sitt krav om åtte timers arbeidsdag. En bombeeksplosjon og skyting fra politiet kosta menneskeliv. Året var 1886.

Dette skjedde bare et drøyt år før radikale Det forenede norske Arbeiderparti ble stifta i avholdslosjen Godtemplars lokale ved Ormetjern i Arendal – i august 1887.

Sentral i stiftelsen og partiledelsen var unge Thomas Andreas Heimdal – en legdegutt bortsatt av lensmann Thov Hansen på forskjellige gårder i Herefoss.

Det var Thomas Heimdal som nedtegna Det norske Arbeiderpartis aller første partiprogram. Det hadde kun fire punkter: Alminnelig stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt, og støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser.

For ettertida er Thomas Heimdal blitt stående som et eksempel for å kjempe for ytringsfriheten.

Allerede før stiftelsen av Arbeiderpartiet hadde Thomas Heimdal skapt sitt eget satireblad, Spidskula.

I bladet sitt angrep Heimdal stadig byens korrupte og dobbeltmoralske borgerskap. I sin kamp mot de rike menns kjøp av seksuelle tjenester, ble Heimdal i 1890 tiltalt av Riksadvokaten for brudd på ytringsfriheten.

Dette var samme året som arbeidernes kampdag 1. mai første gang ble markert i Norge.

I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Først under andre verdenskrig ble 1. mai fridag, innført av Nasjonal Samling (NS) sin ministerpresident Vidkun Quisling i 1942 – etter tysk forbilde. Samtidig ble fagbevegelsen oppløst.

Etter krigen kom Arbeiderpartiet til makta i Norge. Gjennom de neste to tiåra med oppbygging av landet vårt, ble Einar Gerhardsen landets lengst sittende statsminister – landsfaderen.

I 1947 ble 1. mai offentlig høytidsdag og lovfesta fridag.

Først i 1977, 80 år gammel, kom Einar Gerhardsen endelig på besøk til Birkenes.

Birkenesavisa har tatt en prat med tre politisk røde i bygda, som har feira mang en 1. mai – og som var vertskap under landsfaderens besøk. Det er Ole Birkenes, Sofie «Molle» Solli og Jakob Olaus Mo.

– Vi skulle få ned noen som betydde noe. Det var styret i AP her i Birkenes som tok initiativ. Molle sendte brev til partikontoret, forteller Jakob Olaus.

– Det var jeg som kom på det. Jeg var helt ny i lokalpartiet, og trodde jo ikke det nytta å invitere Einar Gerhardsen. Men jeg fikk lov til å skrive et brev, sier Molle.

Og sannelig fikk hun positivt svar.

Det måtte sjølsagt i god tid før besøket vært klart hvor Gerhardsen skulle overnatte. Jakob Olaus husker at kona Åshild var ganske høygravid med dattera deres Kjersti Johanne. Derfor passa det litt dårlig med overnattingsgjest der. Det var Åshild som skal ha forslått å spørre om Ole og hans daværende kone Borgny kunne ha Gerhardsen hos seg. Og sånn ble det

Tidligere på høsten dette året hadde det vært stortingsvalg. Og Gerhardsen hadde vært flere turer nedover hit til Agder-fylka for å sanke velgere for partiet.

Til Kjevik kom Einar Gerhardsen aleine med fly. Det var Jakob Olaus som henta han der med bil.

Samme kveld, lørdag 15. oktober, som Gerhardsen kom, var det stort møte på Idrettshuset på Birkeland. Møtet var åpent også for folk som ikke var partimedlemmer. Og lokalet var ganske stufullt.

Møtet ble leda av Arnfinn Lindstøl. Det var kulturinnslag med fele, gitar og trekkspill. Einar Gerhardsen holdt sitt foredrag, og solgte og signerte egne bøker i etterkant.

Hverken Jakob Olaus, Molle eller Ole husker i dag hva landsfaderens foredrag handla om. Men de tror det må ha vært Arbeiderpartiets historie.

Etter møtet bar det heim til Ole og Borgny i Digerhaugveien. Der ble det servert kveldsmat – smørbrød og kake, som sjølsagt var heimelaga.

De private bildene som ble tatt, viser at stemninga var høyst avslappa og god.

– I sofaen pekte Einar på magen til Åshild, forteller Jakob Olaus. Gerhardsen venta sitt første oldebarn, på samme tid som Kjersti Johanne ble født like over nyttår. Gerhardsen var blitt enkemann, og hadde da flytta inn hos dattera si.

Ole ble formann i Birkenes AP allerede tidlig på 1970-tallet. Han hadde vært på flere landsmøter. På ett av disse hadde han blitt sittende å prate med Gerhardsen. Altså var ikke praten i stua i Digerhaugveien den først Ole og Gerhardsen hadde.

– Jeg spurte han om hvordan i alle riker klarte all jobbinga, sier Ole.

Svaret var klart.

– Jeg har mine prinsipper. En. Aldri være oppe etter klokken 22 om kvelden. To. Aldri alkohol.

I 1977 var også «Ole Sjø» ganske nylig blitt avholdsmann. Det hadde han ikke alltid vært.

– Jeg ble avholdsmann i 76-77. Og i mars 1978 ble jeg en kristen, sier Ole.

Gerhardsen hadde en enorm politisk kapasitet. Drøyt 20 år gammel ble han sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Få år seinere ble han valgt til det mektige vervet, partisekretær i Arbeiderpartiet. Under andre verdenskrig satt han i tysk krigsfangenskap. Heime igjen som overlevende, ble han norsk statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965.

Også Ole har vært en politisk kapasitet. Han ble medlem i Arbeiderpartiet i 1959, og ble snart formann i lokallaget. Ole var også stifteren av både Vegarbeiderforening og Bygningsindustriarbeiderforening.

Ole fikk tidlig gjennomslag for at det skulle være 1. maigudstjeneste i Birkenes kirke. Han forteller at han måtte stå på for å få til det. Slettes ikke alle i menigheten ønska det.

I mange år nå har 1. maimarkeringa vært på kommunehuset på Birkeland. Dit kommer prestene for å holde gudstjeneste, før tilstelninga fortsetter med politikk- og kulturprogram.

– Det syns jeg at har vært greit, sier Ole.

Det var viktig for Arbeiderpartiets folkevalgte at politikken deres var godt forankra i partiet.

– I Birkenes Arbeiderparti hadde vi den gang gruppe- og styremøte før hvert formannskapsmøte. Og vi hadde medlemsmøte før hvert kommunestyremøte, forteller Ole.

Alle tre – Molle, Ole og Jakob Olaus – minnes det som ei heilt spesiell stund og sitte der å prate med landsfaderen i Digerhaugveien.

Etter ei natts søvn ble Gerhardsen vist rundt i bygda, bant anna med bedriftsbesøk på Birkeland Fabrikker og på Uldal Dører og Vinduer.

– Jeg viste ham rundt på Uldal. Han snakka med arbeiderne, men ikke spesielt med tillitsvalgte, forteller Ole.

Ole jobba da «i salget» hos Uldal.

Det ble også tid til et besøk på skolene.

– Dattera mi syntes det var så kjedelig, forteller Molle. Einar hadde snakka om skjærefjøla – «Kjære Gud i høyden. Denne har jeg lagd på sløyden».

Utpå kvelden var det tid for 80 år gamle Gerhardsen å dra tilbake til Oslo.

– Han hadde bestilt billett tilbake, forteller Ole. Og vi trodde vi hadde god tid da vi kom til Kjevik. Men da ble det sjau. Flyet var allerede «boardet». Einar var ganske rolig. Og enden på visa ble at Einar kom om bord.