80 år gamle Dagfinn Birkenes hedra med stor bauta: – Jeg visste ingenting!

HEDRET: Dagfinn Birkenes ble hedret for sin lange dugnadsinnsats. På sin 80 års dag ble det avduket en egen dugnadsbauta utenfor idrettshuset. – Det er stor stas, men på en måte litt flaut også, sier Birkenes. Foto: Wenche Flaa Eieland

Dagfinn Birkenes ble hedret med dugnadsbauta utenfor idrettshuset sist tirsdag.

Dugnadssjefen selv ble overrasket og veldig rørt da styret i idrettslaget, sentrale folk fra fotballgruppa og ordføreren møtte opp for å hedre ildsjelen på hans 80-års dag.

– Jeg visste ingenting. Dattera mi ville ha meg med på en kjøretur, men da vi kjørte mot idrettsplassen skjønte jeg noe var i gjære. Det var avtalt spill, og jeg blir lurt hver gang, sier Dagfinn Birkenes til Birkenesavisa.

Fortjent heder

Idrettslagets ledelse måtte vri hodet for å hedre dugnadsinnsatsen på en god måte.

– Dagfinn har fått all den utmerkelse og heder vi som idrettslag kan gi. Vi måtte derfor være litt kreative, og fant ut at vi ville hedre ham med en dugnadsbauta. Dagfinn har vært selve kontinuiteten i dugnadsarbeidet i 55 år. Han har gjort alt for å ta vare på anlegget. Men vi synes vi måtte hedre han litt ekstra på hans 80-års dag, sier leder i Birkenes idrettslag, Salve Eieland.

Bautaen er en stor stein like ved inngangspartiet, prydet med en plakett med bilde av Dagfinn og en takk for hans iherdige dugnadsinnsats for idrettslaget. Dugnadsinnsatsen til Birkenes er behørig nevnt tidligere, men i korte trekk har han gjort all tenkelige dugnadsarbeid for idrettslaget, og i særdeleshet fotballgruppe i hele 55 år.

– Når hele gjengen troppet opp, og bautaen ble avduket så ble jeg rørt. Det er ikke snakk om noe annet. Jeg var litt på tuppa da ja, medgir Birkenes.

For ungdommen

– Jeg kom hjem fra sjøen i 1966, og spilte fotball frem til 1971. Så har det vært styrearbeid, dommer og oppmann, og i tillegg har det ballet på seg litt annet arbeid, sier Birkenes.

Litt annet arbeid er en beskjeden uttalelse. Han har vært borti det meste av arbeidet på anlegget og beskriver seg selv som selvlært håndverker.

– Jeg tar alle utfordringene. Det er det som gjør det gøy. Det er selvfølgelig kjedelige oppdrag også, men de må like fullt gjøres. Jeg har heldigvis stor støtte og forståelse for engasjementet hjemmefra. Uten det kunne jeg ikke holdt på sånn, forteller han.

Fortsatt mye å gjøre

Hvor lenge han fortsetter vet han ikke, men han antyder at det blir litt til.

– Samtidig så må jeg vel snart tenke på å gi meg. Men fortsatt gir deg meg veldig mye å få holde på her. Det er jo ungdommen jeg jobber for. Jo flere vi kan få inn i idretten her, jo bedre. For egen del trenger jeg noe å holde på med. Det kan selvfølgelig være dager som er tyngre å ta til på, men står noe på her oppe så går jeg, medgir han.

Det er alltid noe å ta seg til på idrettsanlegget. Dagfinn hviler ikke på laurbærene. Allerede dagen etter var han på plass for å sette opp ei ny utstyrsbu. Deretter må nettene i mål bli fikset. 80-åringen har såvisst ikke tenkt å gi seg helt ennå.