Torsdag denne uka ble det offentliggjort funn etter «gårdsanlegg med kokegroper, ildsteder, dyrkningslag, stolpehull og veggrøft» ved vestre brufeste av Senumstadbrua. Funnene er nå registrert som «automatisk freda» hos Riksantikvaren.
Det er Agder fylkeskommune som har lagt inn funnresultatene i Riksantikvarens database Kulturminnesøk.
Den automatiske fredinga er hjemlet i Kulturminnelovens paragraf 4.
Det var tidlig i september at det ble utført forberedende arbeider knytta til nødvendig konsekvensutredning før reguleringsarbeidet for eventuell bygging av ny Senumstadbru. Det var Midtstøl Transport A/S som da, på oppdrag fra Agder fylkeskommune, foretok nødvendige grunnboringer knytta til eventuell ny fundamentering.
Samtidig holdt arkeolog Theodor Bruun på med undersøkelser på den dyrka marka ved dagens brufeste på vestsida av Senumstadfjorden. Sjakter på nordsida av brufestet var da gravd.
Arkeolog Theodor Bruun er rådgiver ved Kulturminnevern og kulturturisme i Agder fylkeskommune.
Birkenesavisa var til stede da undersøkelsene starta mandag 7. september. Og det var da avisa kontakta Bruun igjen fredag denne uka for å høre om det ble funnet noe gammelt nede i jorda, at den oppglødde arkeologen kunne berette – at det var det.
– Ja. Vi fant en gård fra jernalderen. Vi fant spor etter to langhus bygd av tre, forteller Bruun med stor entusiasme.
Arkeolog Theodor Bruun, som er rådgiver ved Kulturminnevern og kulturturisme i Agder fylkeskommune, forteller at de på jordet fant spor etter stolper som er gravd ned. I jernalderen var det ennå ikke vanlig med steinmurer.
I Norge regnes jernalderen for perioden fra 500 før Jesu fødsel, til siste del av 1000-tallet etter Jesu fødsel. Jernalderen, som avløste bronsealderen, kjennetegnes ved at det var jern som i stor grad ble nytta til å lage redskaper og våpen.
Spor etter langhus var ikke det eneste som ble funnet ved Senumstadbrua.
– Vi fant åkerrenner med dyrkningslag på 1,20 meter. Så her snakker vi om dyrkning i en lang periode, sier Bruun.
(Kart: Kultuminnesøk, Riksantikvaren)
Hos Riksantikvaren er resultatene av undersøkelsene registrert med funn av ti minner. Ni av disse er angitt og forklart på Riksantikvarens kart.
På jordet på sørsida av dagens brufeste er det registrert seks funn – stolpehull-takstolpe, stolpehull, dyrkingslag, kokegrop, åkerrein og ildsted. På nordsida av brufeste er det registrert tre funn – kokegrop, grøft og dyrkingslag.
Ifølge Bruun var dette tidligere ett jorde.
De nye funnene etter de to tidligere langhusa på Senumstad ble gjort ganske nær der dagens hus på gården ligger. – Det har stått to trestolpa, parallelle langhus ved siden av hverandre, men de kan også ha vært påfølgende bygd, sier arkeologen.
Altså er det usikkert om de to langhusa har stått der samtidig. Bruun mener at det trolig har vært bosetting på dette avgrensa området i flere hundre år.
I løpet av den uka arkeologarbeidet ble gjort nå i september, ble i tillegg terrenget rundt brufestet på østsida av Senumstadfjorden undersøkt. Også der ble det gjort funn. – Vi fant den gamle veien også på den andre siden. Og vi tror det har vært ett bruk, og at elva rant gjennom gården, fortsetter en fortsatt entusiastiske Bruun.
Om det planlagte arbeidet knytta til ei eventuell ny Senumstadbru står det nå å å lese på Agder fylkeskommunes nettside: «Vindmøllefirmaet RWE har konsesjon til å bygge ut vindmøller på Oddeheia og Bjelkeberget i Birkenes kommune. Transport av utstyr for å etablere og drifte vindmølleparken skal foregå over Senumstad bru. Eksisterende hengebru har godkjent totalvekt på 80 tonn aksellast og har ikke styrke nok til å tåle denne lasten. Det er derfor besluttet at Agder fylkeskommune i samarbeid med utbygger og Birkenes kommune skal bygge ny bru, som kan håndtere opp til 140 tonn aksellast. Det skal utarbeides reguleringsplan for ny bru. Denne prosessen er beregnet å ta om lag ett år. Reguleringsplanen må deretter vedtas av Birkenes kommune før selve byggingen kan starte».
Steinar Knutsen i Agder fylkeskomme er mannen som trolig blir byggeleder dersom det blir ny bru på Senumstad. Han uttalte til Birkenesavisa tidligere denne måneden, at arbeidet nå i september var knytta til nødvendig konsekvensutredning før ei regulering kan skje. Fylket vil prøve å få behandlinga fram mot ei regulering ferdig rundt juletider i år. Ifølge Knutsen er reguleringsarbeidet skynda framover i fylkets kø av saker, grunna den korte tida utbygger RWE har på å få til transport av vindturbinene over elva ved Senumstad.
15. september sendte Birkenes kommune ved saksbehandler Øyvind Raen ut et meldingsbrev knytta til «oppstart av detaljreguleringsplan før ny Senumstadbru». I brevet heter det at «planarbeidet er vurdert til ikke å utløse krav om konsekvensutredning etter pbl. § 4-1 og forskrift om konsekvensutredning. Den aktuelle detaljreguleringen omfatter jord- og skogområder avsatt til LNF-formål i kommuneplanen, samt vassdragsområder. En anser ikke at planen vil medføre vesentlige virkninger for naturmangfold eller miljøhensyn, da planen ikke fører til utbygging eller endringer innenfor disse områdene ut over veianlegget (KU-forskriftens §6-§8)».
Videre heter det i kommunens meldingsbrev, at «reguleringen vil ikke innebære vesentlige endringer i overordnet plan eller føre til større omdisponering av områder avsatt til landbruks- natur og friluftsformål». Og avslutningsvis heter det i varslingsbrevet, at «det vil være av liten praktisk betydning om det blir gjort en utredning av konsekvenser i området i form av en konsekvensutredning eller om utredningene gjøres som en del av planbeskrivelsen (KU-forskriftens §8)».
Knytta til oppstarten av omreguleringsplanen har Birkenes kommune annonsert et åpent informasjonsmøte 7. oktober.
Om de nye kulturminnefunna ved Senumstadbrua, som nå er registrert av Agder fylkeskommune og oppført som freda hos Riksantikvaren, vil medføre forsinkelser for bygging av ei eventuell ny bru, synes uklart.
Funnene som nå er gjort ligger innenfor området som Birkenes kommune skal omregulere.
Fylkets arkeolog Theodor Bruun forteller at det ikke nødvendigvis vil bli gjort noe utover registreringene. Men det kan bli freding med krav om utgravninger. Eller det kan bli gitt dispensasjon fra freding.
Birkenesavisa lyktes fredag ikke med å få mer utfyllende informasjon fra Agder fylkeskommune om hva som videre eventuelt kan skje etter funnene.
På Riksantikvarens internettside er følgende opplyst om freding hjemla i Kulturminnelovens paragraf 4, sjette leddet: «Departementet avgjør i tvilstilfelle med bindende virkning om et kulturminne er automatisk fredet etter bestemmelsen her».
Videre står det at bestemmelsene i dette sjette leddet i paragraf 4, som hjemler fredinga som nå er registrert, gjelder «dersom en grunneier eller en tiltakshaver bestrider at et kulturminne er automatisk fredet og mener å kunne føre bevis for dette».
Men bestemmelsen gjelder ikke «dersom regional kulturminneforvaltning er i tvil om et kulturminne faller inn under listen over kulturminnekategorier i kulturminneloven § 4 første ledd».
Automatisk freding gjelder for ei rekke kulturminner (§ 4, første ledd) eldre enn reformasjonen år 1537 – blant anna boplasser, hus- eller kirketufter, spor etter åkerbruk av alle slag, vegfar av alle slag og gravminner av ethvert slag.
Arkeolog Theodor Bruun forteller at det ble tatt kullprøver på Senumstad nå i september. Disse vil snart bli sendt for carbon-14 datering. Men grunna Koronaen er transport av prøver nå sterkt forsinka.
Vi spør arkeologen om han er overraska over funna?
– Dette er kult, men ikke unikt. Jeg blir alltid gira. Og jeg så med en gang at her var det potensiale, sier han.
Avslutningsvis sier Bruun at håpet er å finne gravplassen til de som levde på denne gården.
Han mener gravstedet må være nær der langhusa stod, fordi det på den tida var viktig å ha utsyn fra gården til gravplassen med de døde.
Uansett om det blir ny Senumstadbru, eller ikke – nå vet vi mer om gammel bosetting i dette området av bygda.
