Hvordan gikk det som det gikk?
Det er alt lenge siden kommunevalget 9. september. Også i vår kommune ble det store endringer i partienes oppslutning i forhold til lokalvalget for 4 år siden. Vi har fått ny kvinnelig ordfører og et formannskap som består av erfarne lokalpolitikere. Dette skal gå bra!
Det er allerede gammelt nytt at Senterpartiet (Sp) gjorde et svært godt valg også i vår kommune. Valgtaperne var Kristelig Folkeparti (KrF) og Arbeiderpartiet (Ap). Og Venstre som denne gangen ikke kom inn i kommunestyret med noen representanter. Nykommeren Felleslista mellom SV og Miljøpartiet De Grønne var nær på å få to representanter. Det ble en.
Partiene hadde nominert til sammen 95 personer hvorav Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet hadde 21 kandidater hver på sine lister. Kristelig Folkepartiet færrest med syv kandidater.
Tallenes tale
Et lite dykk ned i tallenes tale viser at frammøte var 64,84 prosent, noe som er høyere enn for fire år siden da det var på 58,30 prosent. Det er en betydelig økning noe som viser et godt lokalt engasjement for lokaldemokratiet.
Sp ble kommunens størst parti og fikk 825 stemmer, 33,3 prosent og syv representanter mot 282 stemmer, 12,9 prosent og tre representanter i 2015. Altså en formidabel framgang i stemmetall selv om frammøte i år var 6,54 prosent høyere enn for i 2015.
Kommunens nest største parti er Høyre med 547 stemmer, 22,1 prosent og fem representanter mot 489 stemmer, 22,4 prosent og fem representanter i 2015. Tilbakegangen fra 2015 var marginal med minus 0,3 prosentpoeng.
Arbeiderpartiet ble kommunens tredje største parti med 389 stemmer, 15,7 prosent og fire representanter mot 537 stemmer, 22,4 prosent og fem representanter i 2015. Tilbakegangen fra 2015 ble betydelig med hele 8,9 prosentpoeng.
I det nye kommunestyret er Silje Bjørnarå Drangsholt (Sp) yngst og Karl Sollie (Frp) eldst. Det er 13 menn og åtte kvinner – altså en kvinneandel på 38 prosent. Sp har tre menn og fire kvinner, Ap to av hvert kjønn, Høyre har fire menn og en kvinne, KrF har to menn og det samme har Frp. SV / MDGs ene representant er kvinne.
Hvorfor gikk det som det gikk?
I lokalpolitikken kan vi av og til få store utslag. Det kan være at enkelte kandidater er mer kjent eller mer populære enn andre. Det kan være programmene som gjør sitt. Men kanskje har de nasjonale trendene mest innflytelse på velgernes partivalg.
Den siste perioden har vært preget av kommunesammenslåing, nedlegging av lensmannskontorer og andre statlige arbeidsplasser og et sterkt fokus på forholdene mellom by og land. I disse saken har Sp vært den tydeligste stemme.
Av lokale saker merket vi stor motstand mot å slå oss sammen med Kristiansand og dermed avhende Birkenes som egen kommune. Vi har hatt en svært splittende debatt og avstemning om vindkraft og de siste månedene noe motstand mot barnehage lokalisert til Smedens Kjerr.
En hovedsak som den kommunale økonomi har ikke vært så framme som saken fortjener – fra å være på ROBEK-lista tidlig i perioden til etter kort tid å bli friskmeldt. Det at vi var på ROBEK-lista påvirket nok mange av våre politikere til å støtte en overgang til Kristiansand. Selv om økonomien også der var preget av stor gjeld. Mange av de som var for sammenslåing med Kristiansand sier i dag at de tok feil.
Men neste valg kan bli helt annerledes. Senterpartiets store valgtriumf kan lett bli til nederlag i senere valg. Husk på at Høyre gjorde et brakvalg i 2011 hvor de fikk åtte representanter. I 2015 ble de redusert med tre til fem. Det samme fikk partiet i årets valg.
For Arbeiderpartiet var valget i 2015 bra idet de fikk fem representanter (og svært nær seks) og så vidt fire nå i 2019. Men for særlig KrF synes situasjonen å være svært vanskelig i en kommune hvor de tradisjonelt har vært sterke, og nesten alltid de senere valgperiodene har hatt varaordføreren bortsett fra i to år da de hadde ordføreren.
Både Sps framgang og KrFs tilbakegang følger landstrenden. Det samme gjør Aps tilbakegang. Om fire år kan situasjonen bli snudd på hodet. Men viktigst av alt er at ingen av partiene vil ha kommunesammenslåing – i alle fall ikke de som står bak valget av ordfører og varaordfører (alle partiene bortsett fra Høyre) – idet posisjonen sier Ja til Birkenes som egen kommune! Jevnfør den avtalen som er inngått mellom disse partiene.
Et innspill til vårt nye kommunestyre: I Arbeiderpartiets program under avsnittet om Næring og Verdiskapning siterer jeg følgende programpost: «Utarbeide en strategi for økt lokalisering av private – og offentlige virksomheter til kommunen, samt lokalisering av flest mulig av kommunens tjenester i kommunen».
Kanskje bør ordfører eller varaordfører ta ledelsen i et slikt prosjekt! De må gjerne ta på seg tittelen som Næringssjef!
Se til Birkenes – lokaliser din virksomhet her!
Sett i gang! Begynn nå!
Jakob Olaus Mo
