Ole Morten Vegusdal tenker høyt om utvikling av Engesland.
Det har vært jobbet lenge og mye med å utvikle Engesland til en levende bygd og et attraktivt sted å bo. Takket være flere modige og kreative ildsjeler lokalt, har man klart å skape entusiasme og tro, også hos kommunldepartementet og Aust Agder fylkeskommune, som har bevilget store summer til utvikling. Den største bevilgningen har gått til å finansiere arbeidet til arkitektfirmaet Snøhetta som har laget en mulighetsstudie og skisseprosjekt som kostet ca en million kroner. Skissen er tenkt å danne en felles plattform for kommunale og private initiativ i forbindelse med en utbygging av Engeslandstunet(sitat: Snøhetta)
Man har tenkt utvikling med basis i et nytt bygg ved siden av eksisterende butikk sammen med boliger inntil jordet bak butikken. Boligutviklingen kalles «økolandsby» i prospektet fra Snøhetta og betegnelsen er forankret i visjonen til Engeslandstunet.
Konseptet er omtalt i lokalaviser flere ganger og det har blitt presentert på folkemøter og for kommunens politikere.
Engeslandstunet SA har ønsket kommunal støtte og medvirkning. Kommunen var ganske tungt inne i bildet i prosjektets tidlige fase med ideskaping og utforming av tanker som kunne gi grunnlag for Snøhettas mulighetsstudie. Kommunen har over tid redusert sin innsats i overenstemmelse med Engeslandstunets behov og ønsker.
Siden prosjektet Engeslandstunet enda ikke har fått realisert så mye, har Birkenes Sparebank begynt å ymte frempå om nedbetaling av gjeld på tomta Engeslandstunet SA eier. Dette førte til en kobling mellom en av bygdas dyktigste grundere og tunet. Det gikk litt fort i svingene og en misforståelse knyttet til hvilke tillatelser som var gitt og ikke gitt førte til byggestans for en kort periode inntil formaliteter er på plass.
Mye har endret seg siden Snøhetta laget mulighetsstudiet og skisser med basis i en stor grad av innbyggerinvolvering.
Det foreligger nå en søknad fra Aas bygg og laft om tillatelse til å bygge sandlager med mulighet for utvidelse til laftevirksomhet. Søknaden er isolert sett utmerket og tiltaket er ønsket av Engeslandstunet, fordi man vurderer byggingen som positivt både for Engesland og Engeslandstunet SA.
I tillegg har en annen kjent næringsaktør i lokalmiljøet meldt sin interesse for bygging. Det er jo helt utrolig at to grundere vil bygge samtidig på Engesland tatt i betraktning utviklingen i et 100års perspektiv bakover.
Så pågår det en diskusjon i kommunen omkring plassering av Eon sitt bygg. En mulighet er å plassere på Engesland, men den siste beskjeden jeg hørte fra kommuneadministrasjonen, var at dette kunne vi bare glemme, fordi man ikke har egnet næringsareal på Engesland. Næringsarealet vi trodde vi hadde, er uaktuelt på grunn av en drikkevannskilde som kan bli forurenset. Det betyr at Engesland ikke har godkjent næringsareal pr dags dato.
Jeg har i møte med lokalt næringsliv og Engeslandstunet argumentert for at man trenger et næringsareal på Engesland som er større og mer egnet enn arealet bak butikken, som egentlig inngår i prospektet Snøhetta tegnet. Selv om tegningene til Snøhetta ikke binder Engeslandstunet, så er det noe med prosessene her som ikke blir gode avslutningsvis. Et brått rundkast som følge av akutt pengemangel styrer nå det som skjer videre.
Nå ligger det snart en sak til behandling i planutvalget som vi må ta stilling til. Sier vi ja til bygget til Aas bygg og laft kan vi da regne med at økolandsbyen, som kostet en million av offentlige midler til planlegging, legges død? Utvikler vi tomta bak butikken til industriformål, er det da forenelig med ønsket sentrumsutvikling?
Min mening er at Engesland trenger et næringsareal som er større enn jordet bak butikken og som gir muligheter for utvidelse uten å komme i konflikt med boligbebyggelse. Noen mener at en miks av bolig og næring er helt ok, men i mine ører skurrer dette og vil fylkesmannen godkjenne slike planløsninger?
Industrivirksomheten til Aas bygg og Laft kan komme til å bli så vellykket at det blir mye støy knyttet til sagbruk, eventuell høvel, lastebiler ut og inn, plass for tømmervelter og flomlys. Alt dette er positiv aktivitet på et næringsareal, men er området bak butikken egentlig egnet til slike formål, gitt at man lykkes med å bygge boliger på Engesland?
Hvis Eon skal bygge sin verkstedhall på Engesland vil den kunne bygges inn i samme området og er dette ønskelig, ikke minst sett fra naboers side?
Jeg hadde ønsket meg, som venstrepolitiker og medlem av planutvalget, et mykere sentrum med bolig, kafe og handel og en plassering av næringsareal utenfor sentrumsbebyggelsen. Samtidig har jeg stor respekt for løsningene næringen og lokalbefolkningen kommer frem til i fellesskap.
En mulig løsning kunne vært at kommunen bidro til opparbeidelse av et næringsarealareal. Tatt i betraktning alle millionene som var i fri flyt en periode da man vurderte å kjøpe «Aaneslandtomta» på Birkeland, tenker jeg det burde være mulig og på sin plass at kommunen bidrar litt til opparbeidelse av et næringsareal på Engesland.
I tillegg hadde jeg gjerne sett at kommunen hadde bidratt med kjøp av tomt fra Engeslandstunet SA til nytt butikkbygg for eksempel. Dette bør være realistisk og mulig å få til og det kan løse Engeslandstunets akutte økonomiske utfordringer.
Det er også stort behov for utbedring av vann og avløp på Engesland og dette må på plass før man kan forvente videre vekst og utvikling. Dette er også en kommunal oppgave som har blitt skjøvet på.
Kommuneadministrasjonen kommer sannsynligvis til å innstille positivt på byggesøknaden fra Aas bygg og laft. Planutvalget kommer nok også til å si ja så lenge det ikke foreligger konkrete, alternative planer. Prospektet fra Snøhetta er ikke en konkret plan som det blir tatt hensyn til fra kommunens side. Den har bare status som en mulighet foreløpig.
Jeg har et behov i dette innlegget å meddele forhold som jeg mener kan gi uheldige konsekvenser på sikt. Utviklingen har tatt en annen retning enn hva Engeslandstunet SA har forespeilt befolkningen og bidragsyterne i offentlig sektor. Det er et tankekors for meg, når man tar i betraktning alt arbeid og alle midler som er lagt ned i prosjektet. Det er likevel ingen katastrofe og det er ikke uvanlig at slikt skjer. Det er bare viktig for meg som politiker å tenke helhetlig og tenke løsninger som blir gode for flest mulig på kort og lang sikt, slik at man vet hva man gjør når spaden stikkes i jorda.
Ole Morten Vegusdal
