Eons rolle i Birkenes

Hvordan vil ettertida bedømme det som skjedde? Og hvilken lærdom høster Eon av sitt prosjekt i Birkenes?

I 2020 begynner Eon å bygge vindmøller i Birkenes. Med det gjør storkapitalismen for alvor sitt inntog i et lite bygdesamfunn på indre Agder. Hvordan vil ettertida bedømme det som skjedde? Og hvilken lærdom høster Eon av sitt prosjekt i Birkenes?

Lokale folkevalgte er ikke rustet til å forhandle med storkapitalen og den internasjonale kraftindustrien. Saken blir ikke bedre av at den forholdsvis nye vindkraftnæringa ennå ikke har satt seg, verken i Norge eller internasjonalt. Det mangler spilleregler, god praksis og rutiner for hvordan små lokalsamfunn og multinasjonale selskaper skal forholde seg til hverandre og leve sammen.

Dette var situasjonen da Birkenes kommunestyre med én stemmes overvekt gikk inn for å ønske Eon velkommen. Bygda var delt den gang og er det fortsatt. Nå venter folk spent på de praktiske følgene av kommunestyrevedtaket. Blir gevinsten for det lokale næringslivet så stor som forventet? Blir det bygd opp et levende nyskapingsmiljø i tilknytning til Eons administrasjonsbygg på Birkeland uten at kommunen må gå inn med store subsidier, og vil ei sånn satsing også komme Vegusdal og Herefoss til gode? Hvor omfattende blir naturinngrepene? Blir grunneierne fornøyde med sitt partnerskap med Eon? Og hva med naboene – blir støy- og skyggekastproblemene mindre eller større enn det de har fryktet? Og gir vindkraftutbygginga de ekstrainntektene i form av skatt som kommunen håper på?

Men også Eon bør være levende opptatt av disse spørsmålene. For Eon er vindkraftutbygginga i Birkenes et utstillingsvindu. Birkenes er en viktig referanse når Eon skal forhandle med andre utkantkommuner om framtidige utbyggingsprosjekt. Derfor må Eon kunne vise til suksess i Birkenes. Eon har ikke råd til å bare tenke kortsiktig inntjening, men må også vise seg som en strategisk aktør i den lokale stedsutviklinga. Kort sagt, interessene til birkenessamfunnet og Eon er langt på vei sammenfallende.

Som listekandidater for Birkenes Kristelig Folkeparti (KrF) er vi ikke sikre på at Eon er seg dette ansvaret tilstrekkelig bevisst. Vi er heller ikke overbeviste om at Eon har på plass et apparat for å ivareta sitt omdømme i et lite, sårbart og splittet lokalsamfunn. Per i dag framstår selskapet som fjernt og fremmed, med lite bakkekontakt. Vi mener at Eon må trappe opp sitt samfunnsansvar (corporate social responsibility, CSR) lokalt samtidig med at man går i gang med selve utbygginga på Bjelkeberg og i Oddeheia. Det er sannsynligvis ikke svært mye som skal til. Men Eon må vise seg som et moderne storkonsern og en profesjonell samfunnsaktør. Dette har langt på vei manglet fram til nå.

På denne bakgrunn stiller vi på KrF-lista i Birkenes følgende krav til Eon:

• Send en representant for hovedkontoret i Malmö som får fast arbeidsplass på Birkeland i hele anleggsperioden. Denne Eon-representanten skal ha et særlig ansvar for samfunnskontakten med folkevalgte, allmenheten og media. Det er ikke nok med en konsulent på deltid i denne rolla.
• La ikke næringsutvikling være det eneste området for dialog mellom Eon og lokalsamfunnet. Det er altfor snevert. Utvid kontaktflata sånn at både bedriftene og almenheten for øvrig er orientert om Eons planer og hensikter. La samarbeidet med næringslivet bygge på vanlige forretningsmessige vilkår, men bygg i tillegg Eons omdømme i befolkningen på åpenhet, kommunikasjon, tilgjengelighet og nærvær. Det sistnevnte har ikke vært nok vektlagt så langt, til skade for både Eon og lokalsamfunnet.
• Ta et direkte og selvstendig ansvar for kontakten med naboene til vindparken. Det er de som bærer byrdene av at Eon tjener penger. Det vil alltid være interessekonflikter knyttet til vindkraft. Det er likevel hvordan Eon lykkes med å bygge bro mellom interessene som til syvende og sist avgjør hvorvidt Eon framstår som en tiltalende samarbeidspartner eller en aktør som andre kommuner og lokalsamfunn ikke ønsker å innlate seg med. Finn ut hva naboene trenger, snakk med dem, og vær raus med dem i spørsmål om avbøtende tiltak! Eon vil da finne at naboene til Oddeheia og Bjelkeberg er både fornuftige og samarbeidsvillige mennesker.
• Eon må ikke skyve kommunen foran seg i sin dialog med lokalmiljøet. Heller ikke kontaktene med Birkenes næringsforum og Prosjekt vindmuligheter er en erstatning for en bred, nær og tillitsfull tilstedeværelse i bygda. Fra og med neste år blir Eon en del av lokalsamfunnet. Virksomheten til selskapet er kontroversielt, men alle er tjent med at man lykkes med samarbeidet. Uansett hvordan den enkelte KrF-kandidat stiller seg til vindkraft, respekterer vi den politiske prosessen som har vært. Vi ønsker derfor Eon velkommen som sambygding. Med klokskap, vilje og innsats tror vi det er mulig å bygge et godt samarbeid som begge parter tjener på. Vi mener likevel at Eon fortsatt har mye å gå på før man har oppnådd et godt omdømme i bygda og vist seg tilliten verdig som langsiktig samarbeidspartner. Hvis Eon ikke tar sitt samfunnsansvar enda mer på alvor, frykter vi på KrF-lista at lokalsamfunnet blir liggende skuffet og såret tilbake, og at Eon ved neste korsvei ikke får innpass i kommuner som ser hvordan det gikk i Birkenes. Både for Eons del og får lokalsamfunnet sin del ønsker vi å unngå at dette blir utfallet.

Kristelig Folkepartis listekandidater i Birkenes:

Geir Colbjørnsen (ordførerkandidat)
Tormod Amundsen
Thor Daniel Aas
Signy Aas Andreassen
Torbjørn Bjorvatn
May Alette Colbjørnsen
Karl Johan Tveiten