Talen fikk menigheten til å felle en tåre eller to.
I «Jubileumsskrift Vegusdal kyrkje 150 år» er nytt og gammelt i skjønn forening. De prester som har betjent soknet, og som ennå lever, har hver sin betraktning fra tiden som prest i Vegusdal. Den andre ytterlighet er Olav G. Dovland, som har skrevet om «kjørka i Vegusdal fram til 1867».
– Det har jo vært skrevet om kirka tidligere, så mye av utfordringen har vært å finne ukjente historier. Problemet har vært at det er lite skriftlig materiale fra 1860-åra. Det hadde vært mye enklere om kirka hadde vært bygd i 1880, for på den tida begynte folk å skrive ned forskjellige ting, sier Jens Vellene.
I følge Olav Kristian Dovland er ikke dette den den fullstendige historien om kirka på Engesland.
– Spesielt er det noe tynt på omtale av inventar og utsmykking, men noe må de jo ha å skrive om til 200-årsfeiringa og, sier Dovland som sammen med Vellene har stått for arbeidet.
Dypdykk
En forstår at det ligger mange sene kvelder og mye arbeid bak boka når man har klart å få fram et dokument datert 14. juli 1348. I dette brevet er Vegusdalpresten nevnt for første gang, og man regner med at det var kirke i Vegusdal på den tida.
Det er også interessant å lese Are Olsens dagbøker hvor grunnsteinsnedleggelsen for nåværende kirke og prostens tale ved den anledning er fyldig referert:
«Derpå holdt Prosten en vakker tale så at mange av de tilstedeværende beveget indtil Tårer», står det i dagboka som beskriver søndag 27. august 1865.
Den samme Olsen har også et glimt i øyet når han beskriver seg selv som hest for Prosten når de måtte krysse ei blautmyr for å komme til kirka.
Boka er ikke ment å være innlegg i debatten om kommunesammenslåinger og flytting av grender fra en kommune til en annen. Men historien viser at Vegusdal ikke alltid har ligget i Birkenes kommune.
Kirkeveiene i lyset
Det er lagt ned et betydelig arbeid med å finne de gamle kirkeveiene. Dagens asfalterte veier var ikke farbare, og det var de som måtte starte hjemmefra på lørdag når det var messe på søndag. Det kan se ut som hver gård og grend i Vegusdal har fått sin kirkevei beskrevet.
Man skal nok være lokalkjent for å følge med på disse kirkeveiene, men skolen på Engesland har satt seg fore å følge opp dette kapittelet.
Prestene hilser
Mange vil nok kjenne igjen prestestemmen inne i hodet når deres innlegg leses. Og det kan være hyggelig med ukomplisert lesing. Felles for prestene er at de har gode opplevelser fra tiden i bygda, selv om kjøreturene vinterstid kunne være så som så.
Prester, kirkesangere, klokere, kirketjenere og gravere er beskrevet.
