Arild Windsland begynte å opptre på den politiske scene i 1979, da var han 19 år gammel. Men interessen for politikk grep tak enda tidligere.
– Min bestefar, Halvdan Windsland var varaordfører i Birkenes i 1940, så der er nok arven. Men miljøet hjemme var preget av friske diskusjoner, og de var det gøy å høre på. Det var særlig heftig i 1972 da Venstre ble splittet på grunn av forholdet til EEC. (EF/EU), forteller Arild som også mener å huske Bortens fall. Han var 11 år den gang.
– Og det var en fortettet stemning i rommet hjemme da Bernt Røiseland fulgte Seip og forlot Landsmøte på Røros i 1972 og dannet Det Liberale Folkeparti. Den gode nabo og venstremann, tømmermåler Karl Håbesland var på besøk, og han utbrøt spontant og til trøst: «Han må være sjuk». Det ble heller ikke tatt godt imot hjemme hos oss at Øyvind Bjorvatn, vår lokale helt forlot moderpartiet, husker Arild.
Han forteller også om interesse for politikk i ungdomstida, og det ble mange friske diskusjoner med Yngve Svendsen, som holdt med Senterpartiet.
– Vi fikk ordna oss med egentrening i gymtimene, og jeg tror nok Yngvar Kortner forsto at det ble mer politikk enn trening i de timene, sier Arild.
Fra Venstre til Høyre
– Hvordan havna en ungdom fra Venstre plutselig i Høyre?
– Både Willoch og Nordvik var jo veldig frempå, og ikke minst Nordvik klarte å formidle at Høyre var for andre enn rikfolk, og så var jo Venstre i ferd med å forsvinne på den tida. Det var jo et brudd med slektstradisjonen, men det ble akseptert at jeg tenkte sjøl og fant min egen politiske plattform.
Og så er det gjerne slik at når man stikker hodet fram, så blir det enten kutta av eller dyrket videre fram. Miljøet i Birkenes Høyre valgte å dyrke talentet, og i 1979 ble Arild varamann til kommunestyret og ikke så lenge etter rykket varamannen opp til fast plass.
– Det var skummelt – særlig første gang jeg tok ordet i kommunestyret. Men ordfører Kristen K. Flaa hjalp meg veldig. Første gang jeg tok ordet, nikket han oppmuntrende mens jeg sa noe, og tok seg til og med tid til å kommentere innlegget etterpå. Den opplevelsen har jeg tatt med meg, og lært at man skal vurdere personene før man går til motangrep. For selv om man kan være veldig uenig, kan det hende at personen heller trenger oppmuntrende ord for å våge å gå videre med sitt politiske engasjement, sier Arild som også forteller om harde tak og rimelig harde ordskifter med Flaa.
Etter tre perioder (1979 – 1991) i kommunestyret med sete i Kulturstyret i to perioder og i Helse- og sosialstyret i en periode ble det valg i heimen, og hus og heim vant med stort flertall. Og han angrer ikke på at familiens ve og vel, og barnas oppvekst ble prioritert. Men i 2003 var tiden igjen moden.
– Da ble jeg igjen spurt om å stå på lista ved kommunevalget, og siden det har kommunepolitikk, og etter hvert også fylkespolitikk vært mitt store engasjement. I 2003 fikk jeg plass i Oppvekst- og kulturstyret og etter valget i 2007 havnet jeg i formannskap/administrasjonsutvalg, forteller Arild.
Det virker ikke som han har gått med en ordfører i magen, selv om politikk ofte dreier seg om makt. Den ultimate påvirkningsposisjonen er ordførervervet og da han ble foreslått som Høyres ordførerkandidat ved valget i 2011, så var vel det bare en naturlig konsekvens av politisk erfaring.
– Og jeg så ikke noen grunn til å si nei, sier Arild som tar det som en fjær i hatten at valget i 2011 ble Høyres beste valg noensinne.
Et valgløfte må kunne brytes
– Hadde du sagt ja til ordførerplassen dersom krystallkula kunne fortalt deg hva som lå foran?
– Jeg hadde nok det, for jeg liker jo utfordringer. I ettertid har det blitt mye fokusert på dårlig kommuneøkonomi, men det var jo noe kommunestyret i 2011 arvet, og kom egentlig ikke som en stor overraskelse når jeg ble ordfører. Men vi hadde nok ikke sett for oss at det var så galt som det egentlig var, sier Arild.
Arild forklarer den dårlige kommuneøkonomien med en momsrefusjon, som kanskje ble brukt litt uklokt og regjeringens politikk som gikk ut på å legge til rette for større kommuner ganske enkelt ved å kvele økonomien til småkommuner.
– Høyre hadde i sitt program helt klart gått imot eiendomsskatt, men det var før man visste hvor dårlig kommuneøkonomien ble i programperioden. Som ordfører så jeg ingen annen utvei enn å gå inn for eiendomsskatt, sier Arild.
– Men du kom i skikkelig hardt vær?
– Ja, det ble ikke godt mottatt at jeg som høyreordfører gikk inn for eiendomsskatt, men jeg angrer ikke på det jeg gjorde. Jeg følte det var riktig å ta det ansvaret for kommunens økonomi, og så ikke noen andre måter å gjøre det på. Og selv om det var vanskelig å skulle bryte Høyres valgløfte, mener jeg fremdeles at det kan være situasjoner hvor valgløfter må brytes. Og kommuneøkonomien den gang var en slik situasjon, sier Arild.
Reaksjonene var sterke, og Høyre var ikke interessert i å ha Arild Windsland som ordførerkandidat ved valget i 2015.
– Men det er slikt man må finne seg i dersom man vil drive med politikk, sier Arild som nok er noe skuffet, men ikke på langt nær bitter. Og Høyre i Birkenes har han fremdeles et godt forhold til.
– Regner du med comeback i kommunepolitikken?
– Jeg regner ikke med noe som helst. For tiden har jeg interessante arbeidsoppgaver i forbindelse med fylkessammenslåingen. Men livet har lært meg at man skal aldri si aldri, sier Arild.
Og han spår at det kommer til å bli verre for småkommuner i fremtiden. Både Iveland og Birkenes har sett sine beste dager, for regjeringens politikk går fremdeles ut på at små enheter skal bort.
– Jeg synes det var trist at det ikke ble noe av K5 hvor Lillesand og Birkenes også kunne gått inn i Kristiansand. Alternativet, som noen har tro på nå – sammenslåing med Lillesand, blir for smått, og sammenslåing med Grimstad blir gal retning for Birkenesbefolkningen. Birkenes har et mye sterkere forhold til Kristiansand enn Grimstad, så en sammenslåing østover tror jeg ikke ville falle heldig ut, sier Arild.
Tilbakeblikk
– Men hva er du stolt av å ha fått til som ordfører i Birkenes?
Han har ikke noe ferdig skrevet skryteliste eller «fornøyd med» liste. Det er ikke sånn det fungerer for norske nordmenn, og et ordførerverv er ikke noe enmannsshow. Men etter en liten tenkepause kommer det noen svar.
– Som ordfører er man kommunens fremste politiske tillitsvalgt. Man kan sette en politisk retning, men det er gjennom vedtak i kommunestyret at politikk blir til. På min vakt kjempet vi med trange rammer med en begrenset mulighet for nye tiltak. Men jeg er stolt på kommunestyrets vegne av at vi klarte å levere regnskap i pluss i alle fire år, sier Arild som også mener at han fikk være med å sette Birkenes på kartet i sin ordførerperiode.
– En ordfører har også som oppgave i å fronte kommunen i regionale og nasjonale saker. Jeg mener jeg løste det oppdraget godt. Selv om det ikke ble noe av K5, så var alle forhandlingene som var i forkant nyttige for Birkenes. I ettertid ser vi at regionen peker på Birkenes med sine rike ressurser og gode tradisjoner innen tre og treindustri, selv om Birkenes ikke ble med i kommunesammenslåing. Hvis man først blir bedt om å skryte av seg selv, så tror jeg nok at jeg framsnakka dette temaet da jeg tok turen til de store byene. sier Arild.
Pris for forebyggende arbeid
Og det var et stort og stolt øyeblikk da kommunen mottok pris fra Justisdepartementet for forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner.
– De gode rutinene og den lettfattelige håndboken som var utarbeidet av våre dyktige ansatte var blitt lagt merke til i hovedstaden og som enkelthendelse var det en god dag for meg. Det er litt gøy at den forebyggende enhet i Politiet stadig framhever Birkenes som et godt eksempel på hvordan politi, foreldre og kommune kan samarbeide for å oppnå resultater, sier Arild.
– Og da er det naturlig å legge vekt på det kontinuerlige arbeidet med fokus på å skape trygge og gode oppvekstsvilkår for alle innbyggerne. Jeg tror at vi lyktes med det også i min periode som ordfører, avslutter Arild.
Politikk – å se helheten
Men nå er det fylkespolitikk som gjelder, og som Høyremann er det på mange måter å grave sin egen grav eller å skjære av den greina han sitter på.
– Det er på høy tid at det blir ett Agder. Omtrent alt på Agder er ett nå unntatt fylkesting og politisk miljø, så dette er noe jeg brenner for, sier Arild som sitter sentralt i utvalget som skal tilrettelegge for sammenslåing. De fleste har vel fått med seg bråket omkring arbeidsreisene for de som må bytte arbeidsplass fra Arendal til Kristiansand, og han hevet sin stemme også ved den anledning.
– Selv om Høyre i utgangspunktet ønsker å legge ned både Fylkeskommunen og bygge store kommuner, er det et skritt i riktig retning med sammenslåing på Agder. Ungdommene i det som nå er Aust- og Vest Agder vil nå stå friere i forhold til skolevalg, og kollektivtrafikken som ofte har gått på kryss og tvers over fylkesgrensene vil bli lettere å administrere, sier Arild.
– Dessuten får vi en sterkere stemme inn mot sentrale myndigheter, og også kanskje en stjerne i boka for at vi har klart dette uten tvangstiltak. På Agder har vi dessuten en stor jobb hva angår levekårsproblematikk, og et samlet Agder stiller sterkere når det gjelder å få oppmerksomhet på det området, sier han og legger til at det i grunnen er uinteressant hvor institusjonene og kontorene blir liggende for det som betyr noe er tyngdekraft og slagkraft mot sentrale myndigheter og effektivitet i bruk av offentlige midler.
– Det er også god Høyrepolitikk er at Fylkesmannen skal holde seg til kontroll og tilsyn og ikke utøve politisk skjønn. Det er forøvrig foreslått av det offentlig utvalget som har sett på nye oppgaver for de nye regioner, så det ligger an til forandringer også på det området, sier fylkespolitikeren som tydeligvis har nok av politikk å henge fingrene i, selv om han ikke er ordfører i Birkenes.
Fortsatt engasjement
Arild Windsland har fortsatt engasjement og glød, og man kunne nok ha kommet med ekstranummer av Birkenesavisa for å formidle alt han har på hjertet. Da kunne man kanskje også lagt vekt på Creedence Clearwater Revival, som var det store ideal i ungdomstida. Riktignok ikke så store som Willoch og Nordvik, men store nok til at interessen for slagverk ble vekket. Derfor sitter han bak trommene når Birkeland Storband opptrer, og der sitter han trygt.
