Skiltet fanget turgåernes oppmerksomhet.
Disse ordene i tittelen er å finne på et litt diskret og pent selvlaget skilt festet til et tre like ved Tovdalselva mellom Hagestad og Vestre Flå. På seniorenes spasertur etter veien torsdag 5. april la vi merke til dette skiltet, stoppet litt og undret på hva som ligger bak ordene.
Guiden vår, Jorunn Flaa hadde et rimelig forslag: «Kanskje hadde en fisker ved navn Jørgen, muligens en dansk statsborger, fått sin første lille laks på kroken, men da han skulle trekke den opp på land, mistet han den i siste øyeblikk».
På vår videre vandring mot Vestre Flå hadde vi flere små stopp der kjentmann Jens Flaa fortalte interessante historier om folk og steder knyttet til hus, gård og grunn. Målet for turen var rastepause i gapahuken, men dette måtte omgjøres på grunn av store snømengder i området som sperret veien.
Ganske uvanlig var dette til å være i begynnelsen av april. «Vi tar matpausen innomhus», var invitasjonen fra Jorunn. Ved husets inngang ble vi vel mottatt av ektemann, Torfinn, og vist opp i andre etasje. Utsikten fra stua mot Tovdalselva var vakker, og ved bordene i hjemmet på Vestre Flaa hygget vi oss over klokketimen med mat og prat.
Vi ble også i flere omganger «søtet» opp med Twist og fikk dermed ekstra energipåfyll til returen til parkeringen ved Hagestad. I alt hadde vi tilbakelagt en strekning på fem og en halv kilometer, fått med oss en helt spesiell opplevelse denne april-torsdagen og på nytt blitt minnet om: «Du skal ikke jage i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting».
Knut Geir Aas
