Unge og eldre spiller samme toner.
Korpset har ikke noe navn, men når Birkeland musikkorps og Birkenes hornmusikk slår seg sammen, kan jo Fellesmusikken være et passende navn.
– Det er andre gang vi gjør dette nå, og det har flere aspekter ved seg, sier dirigent for musikkorpset, Tone Holmann.
En sånn fellesøvelse gir de unge noe å strekke seg imot.
– Dessuten er det gøy for de å spille i et stort orkester som lyder litt annerledes og kanskje litt finere enn det de opplever på de ukentlige øvelsene vi har, sier Holmann.
Idolene
Og så er det noe med idealer og idoler, påpeker Per Gunnar Knutson.
– Ikke at de eldre musikantene nødvendigvis blir så store idoler, men det er fremdeles noe med at det er sunt for unge å ha noen eldre å se opp til, sier han.
Selv begynte Knutson å spille i 1958, og har vært dirigent for musikkorpset i 20 år.
Jubileer er jo ettertraktet på Birkeland – mon tro om det blir jubileumskonsert i anledning Knutssons sekstiårsjubileum som musikant.
Kritisk periode
Kari Ingelsrud, som er dirigent for hornmusikken forteller at det kan være litt kritisk for de unge når de skal gå fra skolekorps til voksenkorps.
– Det finnes så uendelig mange, som gjorde det godt i skolekorps, men som ikke klarte overgangen til voksenkorps. Vi i hornmusikken ser på denne fellesøvelsen, som et rekrutteringstiltak, og de er jo så søta, de små, sier Ingelsrud.
Hun håper at de fleste begynner i hornmusikken når tiden er moden for det.
Det ser ut som alle trives og har det bra, og særlig de yngste sitter som tente lys med både forventning og spenning i blikket i disse adventtider.
– Det er jo litt spennende, men mest gøy. Også lærte vi noe i dag også, sier Sigmund Jarnes Flaa.
Han spiller trompet og er temmelig sikker på at han skal følge i pappas fotspor, og begynne i hornmusikken når han blir for gammel til å spille i musikkorpset.