Konfirmanter, klatremus og hylende, svevende mennesker preget Tyttebærfestivalen.
Birkeland har jordet til Tobias. I Vegusdal har de jordene på Røyland, og når kvinne- og familielaget, IL Gry og Røyland gård slår seg sammen for å arrangere bygdefest, er til og med været på deres side.
Det er tydelig at det går gjetord om arrangementet, for det var ikke bare bygdefolk som samla seg. Både Birkeland, Lillesand, Vennesla og Kristiansand var representert i den tallrike skaren. Penger i kassa blir det også, og overskuddet deles ut til foreninger og lag i Vegusdal.
– For oss er det jo fint å få inn tyttebær som vi kan lage syltetøy av. I år ble det 70 kilo på selve dagen, og tyttebærguidene våre hadde nok å gjøre med å fortelle hvor det var best å plukke, sier Gunnar Sagstuen til Birkenesavisa.
Men rekorden har Hanna og Maria Ås. De plukker jevnt og trutt og har vel til sammen plukka førti kilo til Røyland gård i år.
– Vi trenger mange tonn med både epler, blåbær og tyttebær for å holde tritt med etterspørselen, så tyttebær er fremdeles velkomne til gården, sier Sagstuen.
Noen foreninger og lag plukker bær istedenfor å selge toalettpapir, og russejenter har plukket til inntekt for russebil. I år er også Vegusdalkonfirmantene på plass. De driver visst med TV-innsamling, ikke på den måten vi vanligvis kjenner det, men de trenger penger til TV i ungdomslokalet sitt.
– De plukka nærmere 20 kilo, og ble belønnet med 500 kroner, forteller Sagstuen.
Nyheter på gården
Nytt av året på gården er en såkalt zip-line. En lang wire festet i to punkter hvor det er meninga å renne ned med tilhørende utstyr. Det er nok ikke farlig, for det er vidløftige sikkerhetsbestemmelser og linja er godkjent av Jernbanetilsynets park- og tivolitilsyn.
Mariell Haaverstad og Linnea Flateland er blant dem som ikke lar seg ikke stoppe. De er for lette til å zippe hver for seg, men gjør det gjerne sammen – da er vekta tilstrekkelig til å komme både fram og tilbake.
– Er det ikke skummelt?
– Jeg har litt høydeskrekk, sier Linnea.
Hun presiserer at det ikke er skummelt, men bare sabla gøy.
– Vi har prøvd det før, og så har jeg en egen liten zip-line i hagen, sier Mariell.
Frank Sagstuen – med bakgrunn som linjemontør strever med å få selen og sikkerhetsutstyret til å sitte forskriftsmessig, men så runger herlige hyl ut over dalen når jentene setter utfor og det kiler i magen.
Noe for enhver
– Vi er jo interessert i at dette skal bli et marked hvor lokale produsenter kan markedsføre og selge varene sine, forteller Sagstuen.
Og så kan du få kjøpt både syltetøy, flatbrød, smykker og pølser. Brukskunsten til Siri Belland vekker oppsikt litt ut over det vanlige.
– Det er rett og slett små pinner som beveren har gnagd tomme for bark. Når de settes sammen kan det bli både juletre og smykkestativ. Det er vel egentlig ikke grenser for hva det kan bli, sier Belland.
Det er selvfølgelig salg av pølser og hamburgere og kaffe og kaker. Men med god tilgang på smaksprøver ved de forskjellige boder er det unødvendig å betale særlig mye for lunsjen.
Dagens høydepunkt
Så kommer Klatremus Lillemann. Ja, ikke bare Klatremus, men hele Egners univers fra Hakkebakkeskogen gjør sin entre med et fyrverkeri av intensitet og spilleglede. Og det er ikke bare barna som lar seg fascinere av bakermesteren og bamsefar som fyller år omtrent på denne tida.
– Hvordan klarte du å få til dette, Gunnar?
– Det er et resultat av samarbeidet med Dyreparken og Egnerfamilien om blåbærsyltetøyet som nå skal lanseres. Det er ikke ofte de opptrer utenfor dyreparken, sier en stolt Sagstuen.
Det er nok ikke tall på hvor mange selfies som ble tatt etter forestillingen. Det var ikke bare barna som syntes det var gøy, men også litt spennende å bli fotografert sammen med skogmus og bakermesteren.
Nytt av året var også «bygdegutane» med selvkomponerte stev tilpasset dagen og stedet. De ville vel kanskje helst identifisere seg med «vassendgutane» selv om tanken lett kunne gå i retning av «to rustne herrer». Men det var både festlig, fint og flott med kapellmester Jaabæk i førersetet.
