Trekull var enklere å frakte enn tømmer.
Brukerskapt innhold: Denne saken er skrevet av en av våre lesere.
I strålende vårvær, torsdag 4. mai, møttes en stor flokk turgåere – 29 i tallet – ved Breietjønn som ligger en og en halv kilometer nord for Tjønntveit.
Herfra var Olav Heimdal klar til å guide oss på Hellersliveien forbi det røde huset i Hellerslia og inn på en gammel sti gjennom tilgrodd skogsterreng. Odd Kylland, også kjentmann i området, gjorde oss oppmerksomme på Storehei og Hellerslivannet et stykke unna. Lenger fremme i løypa stoppet vi opp ved ei gammel, rusten jernmile, og Odd Kylland orienterte:
«Fra slutten av 1800-tallet og utover ble store mengder tømmer avvirket og fløtt på elver og vann, en slitsom og arbeidsom transportmåte. Enklere var det å frakte trekull som ble brukt i jernverkene, smiene og til Sørlandsbanen. I mila foregikk prosessen med å fremstille trekull av tømmervirke. Både bar- og løvskog ble brukt til denne produksjonen. Inntil tre meter lange vedkubber ble lagt i stabler etter et bestemt mønster inne i mila. Veden ble tent på, og kanaler og lufteventiler sørget for oksygentilførsel til forbrenningen som måtte foregå under høy temperatur og over lengre tid. Etter avkjøling ble kullet hentet ut av mila og lagt i sekker. Trekullbrenning varte ved til slutten av andre verdenskrig.»
På bakken ved Liane hadde vi lang matpause og fikk en kort orientering om personer som hadde og har tilknytning til gården. Veien videre førte oss til Trolldalsvannet med sikt mot Trolldalsknuten – 409 meter over havnivå. Vi gikk delvis i myrlendt og fuktig terreng, på tørre stier med vissent gras og over bare fjellknatter.
God balanse og lange skritt hjalp til å holde oss noenlunde tørrskodde der vi vandret langsmed Lonane. Vi nærmet oss parkeringsplassen ved Breietjønn, men først måtte vi «hilse på» og «beskue» trefiguren til Odd Kylland: Det siste trollet som flyttet fra Trolldalen og som speidet utover Mjåtjønn og Savlona hvor det tidligere hadde stått ei sag.
Alle var, som det tidligere hette i skolestiler, enige om at det hadde vært en gild tur i prima vær.
Innsendt av Knut Geir Aas
