Prosjektlederen har ordet: – Positivt at energiproduksjon blir synlig

– Kan jeg få prøve å klare opp i enkelte forhold som ble diskutert på NVEs informasjonsmøte på Valstrand Kulturarena forrige mandag, spør Martin Westin etter å ha banket på døra til BirkenesAvisas lokaler på Strøget.

MILJØ/NÆRING/POLITKK. Westin er utdannet sivilingeniør med fokus på fornybar energi fra Lunds Tekniske Høgskole i Sverige, og har arbeidet for E.ON som innleid konsulent fra firmaet Sweco siden 2010. For tida er han prosjektleder for vindkraftprosjektet i Birkenes og et annet prosjekt på Songkjølen/Engerfjellet i Hedmark.

Fortrenger ikke vannkraft

Det første poenget Westin vil få fram er at vindkraft ikke fortrenger vannkraft i elsertifikatordningen (se faktaboks).
– Det er de beste fornybarprosjektene som blir bygget, enten det dreier seg om vind, vann, sol eller bioenergi, påpeker han.
I følge Westin tror bransjen at 4-7 av de 13,2 TWh’ene vil komme fra vindkraft.
– Hvor mye kan hentes fra vannkraft?
– Det kommer an på hvem du spør. Utbygging og opprusting begrenses delvis av nettkapasiteten, og her spiller også tidsfaktoren inn. De fleste bedømmer at minst halvparten av de 13,2 TWh’ene vil bli vannkraft i Norge, dette er både oppgraderinger av større vannkraftverk og nye småkraftverk

Diskusjonen så langt

– I NVE-møtet på Valstrand var det innlegg på omtrent alle nivåer som tenkes kan. Så hva bør diskusjonen dreie seg om, etter din mening?
– Den bør handle om hvilke påvirkninger prosjektet har lokalt, både positive og negative. Hvilke temaer som er viktigst, er det deler som er ekstra konfliktfylte? Det er på det grunnlaget man bør finne ut om man ønsker prosjektet eller ikke, samtidig som man bør ha den nasjonale dugnaden i forhold til kravene om økt andel fornybar energi i bakhodet.
Når det gjelder møtet forrige mandag, synes Westin at alt som handlet om prosjektet var bra.
– Men å diskutere påstander om at “vindkraft er tull” var ikke formålet med møtet. Beslutningstakerne må forstå bakgrunnen for at vi driver med dette her.
– Hvorfor må vindmølleparkene ligge akkurat her?
– Vi tror det er gode vindforhold, det er ledningsnett gjennom området og det er grei atkomst. I tillegg er det kapasitet på nettet, det er også avgjørende.
– Ville du hatt en vindmøllepark i ditt eget nabolag?
– Det hadde blitt vanskelig å si så mye om det… vi har hytte i Halland, der er det mye vindkraft. Jeg har selvfølgelig forståelse for at folk er i mot planene. På den andre siden, faglig sett, synes jeg det er positivt at energiproduksjonen blir mer synlig. Energi er ikke ubegrenset, den kommer fra et sted, og den har en kostnad, uansett type energi.
– Men hvordan kan vi vite at vindparken på birkenesheia vil bidra til å redusere CO2-utslipp?
– I 2020 skal 67,5 % av energiforbruket i Norge stamme fra fornybare kilder. En IEA-rapport har slått fast at de nordiske landene kan være CO2-nøytrale i 2050, og det er også et politisk mål i de nordiske landene. For å øke andelen fornybar energi må vi enten redusere bruken av fossil energi eller øke produksjonen av fornybar energi. Norge, i likhet med mange andre land, prøver å minske bruken av fossil energi samtidig som fornybar energi bygges ut. Blant annet har man de siste årene prøvd å begrense bruken av oljefyring til varmeproduksjon, forteller Westin.
– Den sektoren som man ikke har gjort så mye med, er transportsektoren, som står for en stor del av CO2-utslippene. I Norge er det i dag 12 000 elbiler. Om Norge ville være i forkant og ha en ambisjon om at 90 % av bilparken skulle være elbiler, ville det trengs 10,5 TWh per år. Tilsvarende vil vindkraftparken i Birkenes kunne drive 200 000 elbiler i året, illustrerer han.
– Tenker vi på oljeindustrien og elektrifisering av sokkelen, som ville redusere CO2-utslippene, ville strøm tilsvarende birkenesvindmøllene kunne elektrifisere for eksempel 1,3 Gjøa-plattformer.
Uten å ville tråkke i politikernes bed, er Westin likevel litt forundret over at det ikke er noen plan for hva Norge vil med de 13,2 TWh’ene fornybar energi som Stortinget har vedtatt skal produseres årlig innen 2020.
– Det er mange gode formål som kan være mottakere av kraften, og det er rart det ikke er en mer tydelig plan for utnyttelse av økningen i fornybar energi, påpeker han.

Vindmålingene kan avgjøre

Denne uka starter vindmålinger på Storehei ved hjelp av en 100 meter høy mast. Måleapparatene vil registrere gjennomsnittlig vindstyrke, ekstremvind, vindretning, turbulens og mere til. Resultatene vil bli viktige for beregning av lønnsomheten i prosjektet og eventuell plassering av tårn og type turbiner.
– Kan det hende at det blir aktuelt med høyere master enn modellen i konsesjonssøknaden viser?
– Jeg tror ikke det er sannsynlig, og det ville overraske meg, men det kan hende. Det kan også hende at tårnene blir lavere på grunn av lite vegetasjon og dermed lite turbulens langs bakken. Kravene til konsesjonssøknaden sier at modellen skal vise det som er sannsynlig og realistisk, men utbygger skal kunne velge det som er mest hensiktsmessig. Om det blir vesentlig forskjell, for eksempel ønske om 20 meter høyere tårn, vil nok NVE be om tilleggsutredninger.
– Kan resultatene av vindmålingene på Storehei stanse prosjektet?
– Ja, det kan de, men jeg tror ikke det skjer. Spør meg om ett år!
– Hva med den økonomiske risikoen. Er det noen fare for at anlegget blir “stående brakk” hvis det er ulønnsomt?
– Konsesjonen gis for 25 år. Vindkraft har lave driftskostnader, men høye investeringskostnader. Når det først står der, er det rimelig å drifte.
– Vi antar at anlegget er tilbakebetalt på cirka 10 år. E.ON er en kommersiell aktør, og ønsker selvsagt å tjene penger. Det er derfor vi gjør en ekstremt grundig investeringsanalyse, ut fra dagen i dag og 25 år fram i tida. Regnestykket må vise brukbar avkastning hele levetiden. Det regnestykket er ikke ferdig, vi vil jobbe veldig mye mer med det. Men er vindkraftverket først oppført vil det ikke bli stående ubrukt, det har ikke E.ON anledning til.
– For øvrig har NVE anledning til å kreve at det avsettes midler etter 11. driftsår til et fond, som skal dekke fjerning av anlegget.
– Birkenes kommune har redusert satsene for eiendomsskatt for flere lokale bedrifter. Kommer E.ON til å kreve likebehandling, det vil si at Birkenes kommune ikke vil få så mye i inntekt som anslaget på 10-15 millioner kroner per år viser?
– E.ON mener det er positivt med eiendomsskatt som gir inntekt til kommunen, og vil selvsagt betale det man er pålagt. Vi forholder oss til gjeldende lovverk.
– NVE sier at de ut fra konkurransehensyn vil tildele flere konsesjoner enn det som må til for å oppfylle forpliktelsene i fornybardirektivet. Er det helt sikkert at vindkraftplanene i Birkenes blir realisert, dersom NVE gir konsesjon?
– Nei, E.ON har flere parallelle prosjekter på gang. Birkenesprosjektet konkurrerer mot andre prosjekter i Norden og globalt. Jeg jobber ikke med den delen av prosessen, men kan bare si at E.ON ønsker å realisere de beste prosjektene. Men konsesjonssøknad og konsekvensutredning er dyrt, det er mange utgifter. Så vi gjør jo ikke dette uten grunn.
– Er det like mye bråk om prosjektet på Hedmarken?
– Jajamenn!

Tall og begreper du bør merke deg:

13,2 TWh (1 TW= 1 milliard kilowatt): Den mengden fornybar strøm Norge har forpliktet seg til å produsere innen 2020. Fornybare energikilder er vann, vind, sol og biobrensel.
67,5%: Andelen fornybar energi produsert i Norge i 2020 i følge det såkalte fornybardirektivet. Norge har en uvanlig høy andel fornybar energi fra før på grunn av vannkraften. Offshorevirksomheten holdes utenfor.
År 2050: Politiske ambisjoner om at landene i Norden skal være CO2-nøytrale.
Elsertifikater er en svensknorsk støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE anslår at en typisk kostnad for en norsk husstand ligger på cirka 200 kr/år. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh (Norge 13,2 TWh). (Kilde: NVE)
Med støtteordningen har tidligere ulønnsomme prosjekter blitt lønnsomme, og nye prosjekter kan planlegges.
Fornybardirektivet: Krever at alle EU-land må øke sin egen produksjon av fornybar energi. De enkelte land har fått tildelt ulike mål for hvor mye de skal øke sin andel av fornybar energi innen 2020. Hvert lands mål er beregnet ut fra en bestemt formel og med tall fra EUs statistikkbyrå. Norges har forpliktet seg til en andel fornybar energi i 2020 på 67,5% (Kilde: Store Norske Leksikon).
Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen.