”Motvind” i medvind

NÆRING/KOMMUNALT. Kantina på kommunehuset var stufull mandag kveld da ”Motvind – Folkeaksjonen mot vindkraft i Birkenes” inviterte til åpent stiftelsesmøte. Men kun fem kommunestyrerepresentanter møtte opp. Det skuffer vindkraftmotstanderne.

– Oppmøtet? Det er jo heilt fantastisk! Jeg hadde forventa 40, kanskje 50, så kommer det mellom 120 og 130. Men jeg er litt skuffa over at ikke politikerne stiller opp. Hele kommunestyret var spesielt invitert, så kommer det bare fire-fem stykker. Det betyr at den anledningen de hadde her i kveld, den må de skaffe seg, sier Torstein Arne Svendsen, en av intitiativtakerne bak folkeaksjonen. Wiggo Svendsen, bror og medsammensvoren, er enda klarere i talen.
– Jeg forventer at lokalavisa formidler savnet av politikere på dette møtet, og spesielt ordføreren. Det er veldig uheldig at han ikke er her i dag, sier han etter at møtet er så godt som over, tre og en halv time etter at det startet.

65 vindturbiner

For det var mye som skulle formidles og mange som hadde noe å si denne kvelden.
– Vindkraft er ganske nytt i Norge, men på grunn av disse grønne sertifikatene popper det opp med prosjekter. Bare her på Agder er det 15 prosjekter på gang, tre av dem i Birkenes, innledet Torstein Arne Svendsen før han ga ordet til kveldens første innleder, teknisk sjef Siren Frigstad. Hun redegjorde i korte trekk for utbyggingsplanene som nå omfatter inntil 65 vindturbiner fordelt på Storehei (35-38 turbiner), Bjelkeberg (inntil 20 turbiner) og Oddehei (inntil 10 turbiner). Utredningsselskapet Swecos visualiseringsbilder viste at vindmøllene vil forandre utsikten fra både Fredheim ved Ogge, Heimdalsknuten, Rislåknuten, Søre Herefoss og Trotto-hytta. Frigstad opplyste at kommunen har krevd, og blitt lovet, en 3D-modell som viser vindmøllenes påvirkning på landskapet, og påpekte at kommunestyret skal behandle og avgi sin innstilling til søknaden fra E.ON, mens det er NVE som har myndighet til å innvilge eller avslå den.
– Det er lagd en 200 siders konsekvensutredning, og det er arrangert to samrådsmøter. Det tredje er torsdag kveld, opplyste hun.

Uryddig prosess

Wiggo Svendsen er ikke imponert over saksbehandlingsprosessen.
– I en sånn sak er det uhyre viktig at saksprosessen er ryddig og grei. Det er den ikke her. Konsekvensutredningen er ikke klar før til tredje og siste møte i samrådsgruppa, og da er det kun et sammendrag. Det holder ikke. Du sier 65 møller. Sist jeg leste om det i avisa var det snakk om 57, så var det 58. Dette har vært en veldig uryddig prosess, fastslo Svendsen og viste til at Riksantikvaren har trukket seg fra samarbeidet om konfliktvurdering for vindprosjekter og at Direktoratet for naturforvaltning vurderer å gjøre det samme på grunn av de store konfliktene med nasjonale miljømål.
– Det er bare én ting dette dreier seg om, og det er penger, fastslo Wiggo Svendsen. Han mener de såkalte grønne sertifikatene, som gir utbygger 15-20 øre i statlig støtte for hver kilowattime produsert strøm, bare er ”en gave til et tysk selskap som raserer vår natur og sender strømmen til Tyskland”.
Kommuneoverlege Georg Rigadis etterlyste positive konsekvenser av en eventuell utbygging.
– En konsekvensutredning bør jo vise både de positive og de negative konsekvensene. Så langt har jeg ikke hørt om en eneste positiv konsekvens. What’s in it for us, spurte han.
– Det er snakk om noen arbeidsplasser, og så vil det jo bli noen inntekter på dette, svarte Frigstad.
– Det er snak om fem-seks arbeidsplasser. Det er som en middels kiosk, så det er ikke store greiene, mente Terje Ånesland.

Høye produksjonskostnader

Gründer og investor Helge Briseid Risnes fra Høvåg har jobbet systematisk siden 2009 for å sette seg inn i hva vindkraftutbygging egentlig dreier seg om. Han var hentet inn for å si noe om vindkraft versus andre energikilder. Ingeniøren slo fast at vindkraft er dyr å produsere – om lag 60 øre per kiloattime, mens en kilowattime vannkraft koster omtrent en tredel. Ikke er vindkraften påkrevd heller, så lenge vi eksporterer mer strøm enn vi importerer, mente høvdingen, som hevdet at Norge tvert imot har mer enn nok vannkraftreserver til å produsere flere ganger den samme kraften hvert år som den samla planlagte vindkraftutbygginga vil generere. Dessuten er det mer å hente på å ruste opp og fornye eksisterende vannkraftverk, samtidig som både stat, kommune, næringsliv og private husholdninger har et enormt potensiale for å spare strøm.
– Statnetts estimat for hva som er mulig å spare av strøm her i landet er 50 terrawattimer, så hvorfor skal vi bygge ut vindkraft som ikke er lønnsom, spurte han.
– Det vil være en vanvittig sløsing med natur å byge dette, det vil være et ran, kommenterte Trond Harstad.

Identitet og kultur

Sistemann ut på innlederlista var Bjørnar Ytrehus, som hadde fått oppgaven med å forklare de negative konsekvensene ved en vindkraftutbygging. Det hadde han små problemer med. I tur og orden listet Ytrehus opp hva det ville ha å si for birkenesingenes identitet og kultur, for landskapet, naturmangfoldet og friluftsliv.
– Det å være omgitt av fri natur er en viktig del av det å være birkenesing. Om store deler av naturen vår skal omdannes til et utenlandskeid industriområde, vil en viktig del av identiteten vår bli borte, sa han. Ytrehus tok også for seg hva som ville være nytteverdien av en utbygging, og hadde noen betraktninger rundt økonomien og politikken i den storstilte vindkraftutbygginga som er på trappene, etter motstandernes mening uten noen overordna helhetlig plan. Til slutt tok Ytrehus for seg planprosessen, som også han mente var lite egnet til å skape tillit i lokalbefolkningen.
– E.ON har gått bakveien, de har kontakta grunneierne først. Men de fleste vet ikke omfanget av dette og hvor fort prosessen går fram. Vi har for lite å vinne og for mye å tape, så dette håper vi aldri vil skje, avslutta han.

Seg sjøl nærmest?

Innspillene fra publikum var mange, de aller fleste klart imot vindkraftutbygging. Men ikke alle.
– Vi mennesker er rare. Vi er mot vannkraftutbygging, så er vi mot vindkraft også, når det berører oss sjøl, sa Salve Eieland. Han stilte spørsmålstegn ved motivasjonen til motstanderne.
– Er det fordi vi er hytteeiere i området, eller er det fordi vi er mot vindkraft i Norge, spurte han. KrFs Vemund Ruud syntes heller ikke det var lett å ta et klart standpunkt for eller imot.
– Jeg er jo for fornybar energi, da kan jeg ikke være mot vindkraft bare fordi det skjer i min egen hage, mente Ruud. Sammen med partifelle og varaordfører Arild Espegren var han blant de få politikerne som stilte opp på møtet. Espegren regnet med at kommunestyret ville få søknaden fra E.ON på bordet før sommerferien, men lovet at saken ikke vil bli kjørt gjennom det kommunale systemet uten at politikerne har fått satt seg ordentlig inn i den.
– Kan du gi noen garanti for det, spurte Trond Harstad.
– Jeg kan bare svare for min partigruppe, svarte varaordføreren og rådet vindkraftmotstanderne til å gå rett på partiene dersom de ønsker å påvirke avgjørelsen i sin retning. Kommende mandag er det nytt åpent møte om vindkraft i kantina på kommunehuset, da med Birkenes og Lillesand SV som arrangører.