Administrasjonen sier nei

Kommuneadministrasjonen i Birkenes anbefaler politikerne å si nei til E.ONs søknad om konsesjon for utbygging av Storehei, Bjelkeberget og Oddeheia vindkraftverk.

NEGATIV INNSTILLING: I sin saksframstilling anbefaler administrasjonens kommunestyret å si nei til E.ONs søknad om konsesjon for inntil 58 vindmøller i områdene Storehei, Oddehei og Bjelkeberg.

NEGATIV INNSTILLING: I sin saksframstilling anbefaler administrasjonens kommunestyret å si nei til E.ONs søknad om konsesjon for inntil 58 vindmøller i områdene Storehei, Oddehei og Bjelkeberg.

KOMMUNALT. I saksframlegget, som ble offentliggjort fredag ettermiddag, framholdes det at kommunen står overfor et verdivalg der de positive og sikre virkningene av vindmølleparkene – økt verdiskaping, fornybar energi og eiendomsskatt – må veies opp mot de negative og usikre virkningene for bomiljø, landskap, friluftsliv og naturmiljø. Administrasjonen har falt ned på at hensynet til de langsiktige og usikre virkningene må veie tyngst.

Landskapsbildet

Det påpekes at vindkraftparkene vil ha store negative konsekvenser for landskapsbildet i store deler av kommunen og at så vel bomiljøer som friluftsliv og naturopplevelse vil bli sterkt berørt. Administrasjonen mener også at konsekvensutredningen har lagt for lite vekt på de berørte områdenes potensial for framtidig friluftsliv og rekreasjon, spesielt i Storeheiområdet.
– De negative virkningene for naturmiljø, landskap og friluftsliv vil også begrense muligheten til å markedsføre en stor kommune med mye uberørt natur og villmark. Vi legger til grunn at «urørt» natur i nærheten av urbane strøk vil være et økt knapphetsgode på lang sikt, heter det i saksframstillingen. Det vises også til at statlige og regionale myndigheter har påpekt manglende kartlegging og kunnskap om naturmiljøet, et syn som deles av administrasjonen.

Støypåvirkning

Administrasjonen er opptatt av at ingen bolighus skal ha støy over anbefalte grenseverdier, da støypåvirkning kan gi helseplager. Områdene Skreros, Senumstad, Vinterstø og Rislå nevnes spesielt. Ettersom det er usikkert hvilke konsekvenser en utbygging vil få for berørte bomiljøer, fritidseiendommer og friluftsliv, må det gjennomføres supplerende og uavhengige støyberegninger før detaljplaner for planområdene eventuelt godkjennes, understrekes det.

Økonomiske ringvirkninger

Mens konsekvensene for landbruket samlet sett vurderes som positive, er administrasjonen mer usikker på konsekvensene for reiseliv og turisme, men påpeker at muligheten for å markedsføre uberørt natur vil bli redusert ved en utbygging. At prosjektet kan gi positive ringvirkninger for næringslivet, spesielt i anleggsfasen, levnes det liten tvil om. En utbygging vil også tilføre kommune inntekter i form av økt eiendomsskatt. Med en investering på to milliarder kroner beregnes den årlige summen til 9,8 millioner, mens den vil ligge på under det halve – 4,4 mill – dersom kun trinn 1 i utbyggingsplanene realiseres. Her vises det til at kommunen er i en ufordrende økonomiske situasjon, men at man uansett må jobbe for en bærekraftig økonomi.
– Administrasjonen har ikke tillagt mulige inntekter fra eiendomsskatt fra 2017 avgjørende vekt fordi tiltakene omfatter en vedvarende og vesentlig endring av arealets karakter, heter det.

Satser på fornybar energi

Administrasjonen peker på at Birkenes vil framstå som en kommune som satser på å innfri nasjonale mål om utbygging av fornybar energi dersom den går inn for E.ONs planer. Samtidig viser eksisterende og nye vannkraftprosjekter, spesielt i Uldalsgreina av Tovdalsvassdraget, at kommunen allerede satser på fornybar energi. Fram til 2020 skal det investeres mellom 400-450 millioner for å øke produksjonen i eksisterende og nye vannkraftprosjekter med totalt 200-250 Gwh.

Tilhengere og motstandere

Nesten alle grunneierne innenfor planområdene er positive, mens de aller fleste som har uttalt seg om prosjektet er mot at det gis konsesjon. Administrasjonen er klar over at det som oftest er motstanderne som engasjerer seg mest, men likevel at de har vesentlige poenger som må vektlegges. At de planlagte vindmølleparkene vil ta i bruk gårdagens teknologi, og at ny teknologi forventes å kunne utnytte vindressursene med langt mindre arealinngrep, er også nevnt.

Må stille vilkår

Dersom kommunestyret skulle finne det riktig å gå inn for at E.ON får konsesjon, mener administrasjonen følgende vilkår må stilles:
1. At vindturbin nr 12, 13 og 14 i Bjelkeberg-området flyttes noe lenger inn i planområdet av hensyn til bomiljøet på Senumstad, Vinterstø og Rislå. Det samme gjelder nr 21 og 22 på Storehei av hensyn til bomiljøet på Skreros, samt nr 23 av hensyn til friluftsliv og landskap på Heimdalsnuten. På Oddeheia bør turbin nr 9 og 10 som ligger på kanten mot dalen, flyttes eller tas bort, hvis mulig.
2. At de foreliggende støyberegningene kvalitetssikres før endelig detaljplan godkjennes. Det er en forutsetning at ingen bolighus får støy over anbefalte grenseverdier.
3. At det gjennomføres forhandlinger om avbøtende tiltak knyttet til trafikksikkerhet og annen utbedring av nødvendig infrastruktur før utbygging og anleggsarbeid starter.
4. At turbinene skal ha lysmerking basert på radarstyrt teknologi som gjør at lysene slås på kun når luftfartøy kommer innenfor en avstand fra vindkraftparken som gjør at merking er påkrevd.
5. At det gis garanti og utarbeides en plan for tilbakeføring av områdene etter endt konsesjonsperiode

Tirsdag 19. november samles kommunestyret for å fatte sitt vedtak.