Helt siden ideen om ”Allamannavegen” – en turvei fra Evje til Frolands Verk – dukket opp for ti år siden har Arild Tveide jobbet med bygdeutvikling. Noen vil nok si ”før det også”, da mange av arrangementene og tiltakene han jobbet med som kulturarbeider utvilsomt ga bygdene et løft.
Nå viste ”Allamannavegen” seg vanskelig å realisere fullt ut, men ideen om et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling på de indre bygder var plantet. Ideen skulle vokse og bli til LISA, et EU-støttet prosjekt der lokale bygdeutviklere fra Birkenes, Vennesla og Songdalen har utvekslet ideer og erfaringer med kolleger i Sverige og Danmark.
Onde tunger vil kanskje innvende at EU-millionene som er gått med i LISA-sammenheng ikke har ført til de store forandringene verken i Vegusdal eller Herefoss. Begge steder ser ut temmelig nøyaktig som de gjorde for tre år siden, da prosjektet ble sparket igang.
Spør du bygdefolket sjøl, og spesielt de som har vært involvert i selve prosjektet, vil du imidlertid få et helt annet svar. Der er gjennomgangstonen at prosjektet har skapt optimisme og tro på levedyktige bygdesamfunn. At de fysiske forandringene også er på trappene, kan du lese om et annet sted i denne avisa.
Nå er LISA-prosjektet over, og Arild Tveide er ansatt som kultur- og samfunnskoordinator i Birkenes kommune. Der skal han jobbe med nærings- og bygdeutvikling over hele Birkenes. Et temmelig offensivt grep i en kommune på randen av Robek-lista.
Vi velger imidlertid å applaudere. Det er noe som heter å spare seg til fant. Her satser man på det motsatte, med håp om at den tidligere LISA-prosjektlederens udiskutable evner til å skape entusiasme for utvikling av egen bygd skal smitte over på flere enn vegdølene og herefossingene.
Vi ser ikke bort fra at han vil lykkes. Men da må arbeidsinnsatsen spisses en smule. Til den nyoppretta stillingen er det nemlig også lagt en ikke ubetydelig prosentandel kulturarbeid. Nå er det ingen tvil om at kulturkontoret trenger disse prosentene for å opprettholde den positive aktiviteten som setter kommunen på kartet og som politikerne liker å trekke fram i sine festtaler.
Men vi er ikke sikre på om det er riktig å legge dem til en stilling hvor bygdeutvikling og næringsutvikling synes å være hovedoppgavene. Faren er tilstede for at man gaper over for mye, med det som resultat at ett eller flere av arbeidsområdene blir skadelidende. Den erfaringen burde ikke være mangelvare innenfor kommunehusets fire vegger.
Det er viktig å bevare og videreføre den ”driven” som er skapt hos bygdefolket i Vegusdal og Herefoss. Samtidig trenger Birkenes vitterlig en næringspolitisk offensiv. Opprettelsen av kultur- og samfunnskoordinatorstillingen gir signaler om at man ønsker å gjøre noe med dét. Hadde man skilt ut kulturdelen og i stedet kalt stillingen nærings- og samfunnskoordinator hadde signalene vært enda sterkere.
