KOMMUNALT. Birkenes kommune var en av 14 distriktskommuner som deltok på Distriktssenterets årlige Omdømmeskole sist uke.
LÆRER OMDØMMEBYGGING: Kultur- og samfunnskoordinator Arild Tveide (med armene i været i første rekke) og ordfører Arild Windsland (til høyre for Tveide) er Birkenes kommunes representanter på Omdømmeskolen.
Her lærer deltakerne hvordan man kan benytte et godt omdømme som et middel til å nå overordna mål. Deltakerne fra Birkenes var kultur- og samfunnskoordinator Arild Tveide og ordfører Arild Windsland.
– Hvorfor vi deltar på Omdømmeskolen? Fordi vi ser at Birkenes kommune trenger å gjøre noen grep innad i organisasjonen samtidig som vi må finne gode måter å møte framtida på. Birkenes er jo en kommune i vekst, så vi trenger ikke å stoppe en negativ utvikling der, men nettopp derfor kan det være lurt å skaffe seg kompetanse på hvordan vi møter framtida. Hva må til for at folk skal synes det er godt å bo her? Hva må til for at næringslivet skal ønske å etablere seg her og bli i Birkenes?, framholder ordføreren.
Å kontrollere bildene
– En kommunes omdømme kan defineres som de bildene en person får på netthinna når han eller hun hører kommunenavnet. Skal en kommune få et godt omdømme, må man ta kontroll over de bildene folk får på netthinna når de hører navnet. Å skape slike gode bilder er noe av det kommunene lærer om, sier Anne Irene Myhr som er Distriktssenterets prosjektleder for Omdømmeskolen. Sammen med Arnt Olav Hønsvik, Kåre Stig Nøstdal og Harald Espeland fra Tibe PR skal hun lose 14 kommuner gjennom tre intense samlinger med omdømmearbeid.
Omdømmeskolen gir økt kompetanse og faglig innsikt i hvordan kommunen gjennom sitt utviklingsarbeid kan få et godt omdømme. Det er en direkte sammenheng mellom velfungerende utviklingsarbeid og et godt omdømme. Felles visjoner, verdier og handling i samsvar med disse, skaper positiv utvikling i et lokalsamfunn.
Godt omdømme
– Jeg tror kommunen i utgangspunktet har et godt omdømme blant de som bor her. Det viser jo også brukerundersøkelsene som er gjennomført. Folk er gjennomgående fornøyde med tjenestene våre. Men vi kan ikke hvile på laurbærene. Vi er nødt til å se inn i framtida og se hva det er vi kan bli bedre på, understreker Windsland. Det viktigste med deltakelsen på Omdømmeskolen er å se og lære av hva andre har gjort, mener han.
– Hva har de gjort feil, hva har de gjort riktig. Vi må se hvilke muligheter vi i Birkenes har innenfor det, påpeker ordføreren.
Omdømme som strategisk verkemiddel
På første samling lærte kommunene hvordan man kan bruke omdømmebygging strategisk for å nå overordna mål. De fikk innsikt i gode eksempler, blant annet fra Nils Ivar Heggem som ga et verdifullt innblikk i hvordan Rauma kommune jobber med merkevaren ”Verdens beste kommune for naturglade mennesker”.
Distriktssenteret ga kommunene et innblikk i rapporten ”Suksessrike distriktskommuner” (2012) som omhandler kjennetegn på suksessrike næringskommuner i distriktene. Rapporten omtaler kommuneorganisasjoners utviklingskultur, og viser at det trengs samhandling mellom kommune og næringsliv for å få til bedre næringsutvikling.
Historiske Stiklestad
Turid Hoftstad, direktør for Stiklestad nasjonale Kultursenter, fortalte om arbeidet med å befeste Stiklestad som lokalt, regionalt og nasjonalt kultursenter og reiselivsdestinasjon.
Stiklestad er et godt eksempel på hvordan et omdømme skaper spesielle bilder av et sted. Når folk flest hører navnet Stiklestad, ser de umiddelbart for seg vikinger i strid og Olav den Hellige idet han får banehogget fra Tore Hund.
– Nå er det heldigvis ikke slike makabre bilder en kommune vil at folk skal se for seg når de hører kommunenavnet, men prinsippet er noe av det samme. Det gjelder å ta kontroll over de bildene folk får, og sørge for at de får kommunen til å framstå som en attraktiv plass for både fastboende, tilreisende og næringsliv å oppholde seg i, avslutter Anne Irene Myhr i Distriktssenteret.
Vil bli brukt
– Klart vi skal bruke det vi lærer på Omdømmeskolen, ellers hadde vi jo ikke brukt tid på dette, påpeker ordfører Arild Windsland.
– Vi skal bruke det i vårt eget arbeid, med samfunnsdelen i kommuneplanen, for eksempel. Det er kanskje det viktigste. Vi må få alle ansatte i kommunen med på å tenke i samme retning. Omdømmeskolen handler jo ikke bare om å bygge omdømme overfor publikum og næringsliv. Det handler vel så mye om å bygge omdømme innad i egen organisasjon. Hvis vi som politikere ønsker å få til noe, må vi jo ha de som jobber i kommunen med oss, ellers vil det bli vanskelig. Samhandling er utrolig viktig, understreker han.
