Glad Anja er i live

Familien Dalane sammen med elghunden AnjaGJENSYNSGLEDE: Anja logrer og viser glede når familien kommer ut for å hilse på. Fra venstre Klara Kylland Dalene med minstejenta Selma (2) på armen, Rune, Arne August (10) og Oskar (6). Erland (8) var ikke hjemme da BirkenesAvisa var på besøk.

Rune Dalane viser bittstedet

STOR KJEFT: – Fra tannmerket på den ene siden og over til tannmerket på den andre siden av ryggen er det 22 centimeter. Du klarer ikke å gripe over det med hånda, sier Rune Dalene og viser de blodige bittmerkene Anja har fått på begge sider av ryggen.

Familien Dalene er glade for at familiens kjæledegge Anja fortsatt er blant dem. Det er ingen selvfølge etter at den syv år gamle elghundtispa søndag ble angrepet av det som høyst sannsynlig var en ulv.

FRILUFTSLIV. – Den hadde tatt tak rundt bakkroppen på hunden, sånn som ulven gjør for å knuse og lamme byttet før den går inn der det er mykt kjøtt. Ti sekunder til, så…
Rune Dalene lar det ikke herske tvil om at Anja hadde blitt ulvemat dersom ikke familien hadde kommet så raskt til. Medietrøkket har vært stort siden nyheten om ulveangrepet kom ut. Men familien har tålmodighet til å fortelle historien nok en gang.

Søndagstur

Sammen med barna Arne August (10), Erland (8), Oskar (6) og Selma (2) var Rune og kona Klara Kylland Dalene på søndagstur for å kose seg og grille pølser. De hadde kommet et par kilometer innover skauen fra gården på Dalene, cirka ni kilometer fra Birkeland sentrum. Her kunne Anja få løpe løs.
– Først hørte vi hunden bjeffe, så kom det noen veldige ynk, forteller Klara. Da de kom over en liten bakketopp, så de ulven stå over Anja bare 20 meter unna.
– Først tenkte jeg ”Er det ulv?”. Så ble jeg overrasket over at den ikke løp vekk. Den bare lusket rolig avgårde, litt hit og dit, og innimellom stoppet den og så på oss, legger firebarnsmoren til.

Familien Dalane sammen med elghunden Anja

GJENSYNSGLEDE: Anja logrer og viser glede når familien kommer ut for å hilse på. Fra venstre Klara Kylland Dalene med minstejenta Selma (2) på armen, Rune, Arne August (10) og Oskar (6). Erland (8) var ikke hjemme da BirkenesAvisa var på besøk.

Ingen vanlig hund

Søndagsturen fikk en brå slutt, og Anja ble fraktet til veterinær i Vennesla. Der ble det konstatert at bittene hun var blitt påført i alle fall ikke stammer fra en vanlig hund.
– Fra tannmerket på den ene siden og over til tannmerket på den andre siden av ryggen er det 22 centimeter. Du klarer ikke å gripe over det med hånda. Og mellom merkene etter hjørnetennene er det seks centimeter, forteller Rune, som er overbevist om at det var en ulv som angrep Anja.
– Vi så jo at det ikke var en hund. Oppførselen og bittene tyder også på at det var en ulv, sier firebarnsfaren. Han støtter seg på uttalelsene fra rovviltkontakt Jon-Erling Skåtan og naturoppsynsmann Harry Normann Thorsen som mener en hund neppe ville sluppet Anja så lett og lusket vekk som den angivelige ulven gjorde.

Blodig

I hundehuset under låvebrua står sakens midtpunkt, elghundtispa Anja, med en blodig bandasje rundt brystet. Når familien kommer ut for å hilse på, logrer hun og oppfører seg som normalt helt til Rune kommer borti ett av sårene. Da biter hun til av smerte. Men ifølge veterinæren skal hun bli helt frisk igjen.
– Det ser veldig bra ut. Et par uker med antibiotika og pensling av sårene så er mye gjort, håper Rune. Han er ikke redd for å slippe hunden løs i skogen bak gården igjen.
– Men det er jo ikke sikkert den tør løpe. Den kan ha fått seg en skikkelig støkk, sier den erfarne skogskaren. Han er også spent på hvordan Anja vil takle oppgavene sine under elgjakta til høsten.
– Hun er bare blitt bedre og bedre med årene, så det håper jeg går bra, men det er jo ikke sikkert det heller, sier han.

– Fascinerende

Familien innrømmer at det var en todelt opplevelse å se en vill ulv på nært hold.
– Det var jo gøy å få se en levende ulv, men det var trist å se hunden bli skadet, sier Klara. Eldstesønnen Arne August (10) er enig.
– Jeg ble redd da Anja ble bitt, men etterpå, da ulven gikk bort, var det fascinerende å se den, sier han.
– Det er jo sjeldent, så det er klart det er fascinerende å se dyret gå i skogen. Samtidig er det skremmende at den går til angrep når vi er så nærme. Vi kan jo ikke ha vært mer enn 50 meter unna da den angrep, forteller Rune. Han er likevel ikke skeptisk til å gå på skogstur med barna igjen.
– Dette var nok et streifdyr, men det vil vel vise seg til våren når folk begynner å slippe husdyr, sier han.

Må søke om fellingstillatelse

Direktoratet for Naturforvaltning (DN) kommer ikke til å ta noe initiativ i forbindelse med skadefellingstillatelse på ulven som angrep elghunden i Dalane. Det opplyser viltforvalter Per Ketil Omholt hos Fylkesmannen i Aust-Agder til BirkenesAvisa. Det er DN som i følge rovviltforskriften kan gi fellingstillatelse på denne tiden av året.
– Hvis noen vil ha vurdert skadefelling, må de søke DN. Vanligvis er det bondeorganisasjonene som søker i fellesskap, opplyser Omholt. Han minner om at de regionale rovviltnemdene kan velge å åpne for lisensjakt, som er avhengig av grunneiertillatelse. Men det skjer vanligvis ikke før i mai.
– Diskusjonen går i bondeorganisasjonene om det er riktig å søke om skadefellingstillatelse nå, sier viltforvalteren, som ikke har hørt om ulveangrep på hund i Agder i nyere tid.
Aust-Agder er utenfor forvaltningssonen for ulv, det vil si at det ikke skal være ynglinger her. Den siste registrerte ulveobservasjonen i fylket ble gjort i Bykle 21. desember. I Buskerud og Telemark (Heddal) er det gjort flere observasjoner, så man har vært klar over at én eller flere ulver streifer omkring i landsdelen.