Etter 22 spreke innslag kunne gjengen bak Birkelandsrevyen «På kryss og tvers» puste lettet ut fredag kveld. – Alle tiders, smilte en fornøyd Aslaug Moldal og roste publikum, som ga skuespillerne så god respons.
En nesten fullstappet kulturarena satt forventningsfulle da teppet gikk opp for Birkelandsrevyens fjerde première fredag kveld. Hele seks ekstra stolrader var satt inn foran amfiet, og det var neimen ikke langt unna at alle var besatt.
Bestått
— Absolutt bestått, bra gjennomføring, lød dommen fra profesjonell veileder Olav Grendstad, som overvar premièren.
— Vi har jobbet en del med løsninger for de ulike numrene, skape effekter og gjøre poengene tydelige. Humoren skal komme fram med enkle midler, mener Grendstad.
Det må ha være en utfordring å stramme inn på idéflommen til den kreative gjengen. På enkelte innslag satt nok sluttpoenget bedre enn på andre, men felles for alle innslagene var stor spilleglede, godt humør og totalt fravær av sjenanse. Typene, stemningen og forventningen før hvert nytt nummer satte publikum i perlehumør, og latteren satt løst. Amatørgruppen deler raust av sitt overskudd og humør, på befriende lite selvhøytidelig vis.
Lite selvhøytidelige er det også å håpe at «ofrene» for innslagene er, for — som ordføreren sa i takketalen etter forestillingen – det er en ære å bli parodiert. Av lokale «helter» fikk både ordfører, rådmann og assisterende rådmann gjennomgå, sammen med suterfisker Trygve Endresen, lensmann Ole Gustav Henriksen, bygdesmed Carpenter og BirkenesAvisa.
God dynamikk
Programmet var også tilgodesett med enkelte innslag av den rolige sorten, som Alfred Kyllands sjarmerende hyllest til bestefedre med og uten barnebarn, men med god tid i en hektisk verden. God sangstemme hadde han, også.
«Aslaugs sang» hadde både stemning og glimt i øyet, og endte med blomsteroverrekkelse fra alle mannfolka til «Birkelandsrevyens mor». Til varm applaus fra publikum.
Slike rolige innslag er fornuftige punkter i programmet – de gir publikum anledning til å lene seg litt tilbake og sørger for god dynamikk mellom numrene.
Også overgangene mellom innslagene var til tider elegante, som da «Frolandsentreprenørene» fant en tauende de dro med seg ut. Den viste seg å være festet i neste innslag, «Gummibåtfestivalen». Fiffig.
Fallen engel
Av lattervekkende innslag som fikk salen i kok må vi nevne Simund Hauges CB-drikkende «falne engel», samme Sigmund som leverte inn et ubrukt hjemmebrentapparat til lensmann Henriksen/Svaland, for ikke å snakke om «Fettsuging». Ved sluttpoenget, der «Dr Sugen» tok seg en god slurk av fettslurryen, var det antakelig flere som priste seg lykkelige over at dagens matinntak var unnagjort, for dette var lite appetittvekkende.
Skal flere enkeltnumre fremheves, synes vi at kollekten til inntekt for handelsstanden i Lillesand og «Sofavelgeren» ga noen fornøyelige spark i mange retninger.
Ralf Corneliussen på tangenter var lite synlig, men en uunnværlig støtte for de som sto på scenen.
Noen seter sto ledige på lørdagens forestilling, men søndag kveld var det igjen fullsatt sal. Det holdt til at revyprosjektet bar seg denne gangen også. Og kanskje gir det ildsjelene bak Birkelandsrevyen lyst til å gi seg i kast nummer fem om en stund?
