Vindkraftavtale vedtatt

Politikerne sier ja til vindkraftavtalen med Eon.

13 folkevalgte stemte torsdag for vindkraftavtalen mellom Eon og kommunen. Åtte stemte mot. Senere i kveld skal politikerne ta stilling til innsigelsen som kommunen har reist, og dersom det skal bli aktuelt med vindkraftverk i Birkenes, må politikerne legge denne på hylla.

I nærmere to timer diskuterte politikerne avtalen, og det er på det rene at meningene om hvor god avtalen er spriker veldig.

– Avtalen vi har fått med Eon er god, og jeg mener den er bedre enn avtalen Nord-Odal har fått. Den er bedre fordi den legger til rette for næringslivet, og den tar hensyn til berørte naboer. Det er ikke normalt for slike avtaler, sier ordfører Anders Christiansen (Ap).

Arbeiderpartiet står nesten samlet i saken. Høyre er splittet i synet på avtalen.

– Dette er en lovlig virksomhet, og vi i Høyre ønsker å legge til rette for næringsliv. Retten til å bestemme over egen eiendom står sterkt hos meg, og det samme gjelder retten til å drive næringsliv på egen eiendom, sier gruppeleder Gunnar Høygilt (H).

Avtalen er dårlig

Trygve Endresen (H) er rykende uenig.

– Jeg klarer ikke å holde meg når dere sier at denne avtalen er god. Dere må jo sammenligne med en annen avtale. Vi har samme produkt som de har i Trysil. Heldigvis er det ikke Eon som har bygget der. Forskjellen mellom vår og deres avtale er 175 millioner kroner, for nøyaktig samme produkt. Da kunne vi kuttet eiendomsskatten i 17 år for hytter og hus, sier han.

Han får støtte av Nils Olav Eikenes (H) som forslår at avtalen må gjøres mer forpliktende.

– Avtalen inneholder ingen lovnader, og ingen eksakte størrelser. Det er mange smutthull. Ordene som går igjen er «til hensikt», «kan legge til rette for», «positiv til» og lignende. Dette gjennomsyrer avtalen, sier Eikenes.

Ikke bekymret

Arbeiderpartiets Linda Hye er ikke bekymret for avtalens vage formuleringer.

– Jeg er sjeleglad for at avtalen ikke er mer konkret, for vi må ha en prat med de som er berørt av utbygginga. Avtalen er bekreftet av advokat at den er forpliktende. I tillegg har vi fått mange bi-avtaler som er veldig positive, sier hun, og legger til:

– Det betyr mye for innbyggerne våre om vi klarer å sikre kommunen økonomisk. Det betyr mye for grunneierne, og jeg mener de må få lov å utvikle eiendommene sine. Min vektskål sier at jeg skal stemme for avtalen. Det er vage formuleringer, men jeg må stole på Eon.

Kristelig Folkeparti er også splittet. Petter Ross (KrF) og Geir Colbjørnsen (KrF) er positive.

– Dette er en fryktelig vanskelig sak, men dette dreier seg om å få en robust kommune uavhengig av hvilke reformer som kommer. Da er det vanskelig å si nei hele tida. Det er lite som blir utført ved å si nei. Nå har vi sagt nei til sammenslåing med Kristiansand. Høyre vil si nei til eiendomsskatt, og sier vi nå nei til vindkraft blir det fort et nei til tjenester. Og det er jo noe vi vil ha, sier Colbjørnsen og legger til:

– Jeg har vært i tvil. Tvilen har ikke blitt noe mindre når avtalen skrider fram, men alternativet er nei, nei og nei. Stedet er ikke det beste, og avtalen er ikke det beste, men det er inntekter til kommunen, og det er et grusomt vanskelig valg.

Urettferdig for naboene

Partifelle Torbjørn Bjorvatn (KrF) sier nei med tanke på naboene.

– Jeg mener det er urettferdig at naboene skal bære omkostningene uten en reell kompensasjon. Og det er en stor svakhet ved dette prosjektet at naboene ikke er blitt tatt mer på alvor som part i saken. Så vidt jeg vet har ikke Eon hatt ett eneste møte med naboene, sier han.

Han viser blant annet til Danmark hvor dansk lov siden 2009 har gitt naboer forkjøpsrett som medeiere av 20 prosent av produksjonskapasiteten i vindkraftverk til selvkost.

– Birkenes tar belastninga med å gå tidlig inn i ei næring som ennå ikke er fullt ut regulert. Dette har preget prosessen, og jeg er redd det også vil prege resten av prosjektet, sier han.

Varaordfører Anne Kari Birkeland (KrF) beklager at partiet ikke er samlet i saken.

– Hadde jeg visst det jeg visste, ville jeg jobbet hardt for å få inn noe i partiprogrammet om dette. Jeg beklager at vi ikke er enige i gruppa, men vi respekterer hverandre. Jeg opplever ikke forhandlingene med Eon som reelle. Eon hadde på forhånd bestemt seg for et kronebeløp, sier hun, og legger til:

– Selv om det kommer 3,5 millioner kroner fra grunneierne, tror jeg det kan bli rift om disse pengene. Hvordan skal vi i kommunen fordele disse rettferdig?

Hun sier nei, og påpeker at de som har bosatt seg i området har bosatt seg der nettopp på grunn av kvalitetene i området. Hun er også bekymret for elva, og hvordan lakseturistene skal reagere på vindturbinene.

– Denne avtalen har jeg ikke bruk for, for jeg vil opprettholde innsigelsen. Det er kjempestore innvirkninger på landskap og natur. Det hjelper mye for å få lagt saken død om vi sier nei, sier hun.

Tviler seg fram

Venstre er ikke splittet, de har bare en representant i kommunestyret. Men Venstre lokalt er i utakt med Venstre sentralt.

– Lokalt har vi vært skeptiske. Det blir fort konflikter her, men vi politikere må tenke helhetlig. Det tyngste argumentet for Venstre er naturverninteresser. Vi har snakket om støy, og at det er lite penger, men fokus ligger på naturvern, sier Ole Morten Vegusdal (V), og konkluderer:

– Et stort utenlandsk konsern kommer og tilbyr grunneierne gode penger. Det store fellesskapet holdes derimot ute, og vi i Venstre går ikke inn for denne utbygginga nå.

Han stemmer likevel for avtalen. Anders Topland (Sp) sier også ja, etter å ha tvilt seg fram. Det begrunner han slik:

– Dessverre har denne saken vært preget av sterke interesser på begge sider. Det er vanskelig å verifisere fakta som kommer på banen. Et hyppig brukt argument er at vi ikke trenger strømmen, men transportnæringa vil i framtida kreve mye mer strøm. Det vil også framtiden datalagre gjøre, sier han, og konkluderer:

– Ulempene kan ikke sees på som utilbørlige. Fordelene er større, og jeg sier ja, selv om det ikke er uten bismak. Øvrige myndigheter kan for øvrig stanse planene senere.