Det var som å høre et ekko fra tidligere lederartikler i Birkenes-Avisa da KrFs Trygve Raen sist uke tok et oppgjør med Planutvalgets praksis i dispensasjonssaker. Raen stilte spørsmålstegn ved hensikten med å legge inn en rekke detaljerte bestemmelser i en reguleringsplan dersom politikerne uansett ikke har noen intensjoner om å følge bestemmelsene.
Bakgrunnen for KrF-representantens utblåsning er den lange rekka av dispensasjonssaker i Natveitåsen. KrF-representanten har selv bygd hus i den kommunale delen av det relativt nye boligområdet. Som beboer har han også klagd på dispensasjonsvedtak som han mener vil få konsekvenser for bosettingsmønsteret i området. Noen vil trolig mene det diskvalifiserer ham fra å ta opp saken politisk. Vi mener tvert imot at den ballasten KrF-representanten har som privat husbygger er viktig i debatten rundt dispensasjonspraksisen.
Birkenes-Avisa har gjentatte ganger vært kritisk til birkenespolitikernes dispensasjonsiver. I mange tilfeller er en dispensasjon en helt kurant sak, men når det dispenseres så ofte og så omfattende som tilfellet er i Natveitåsen, bidrar det til uforutsigbarhet og ulemper for både husbyggere/-kjøpere og naboer.
En detaljert reguleringsplan skal være en forsikring om hvordan et framtidig boområde vil se ut, hvor mange naboer man kan regne med å få, hvor tett innpå man kan regne med å få naboene, hvor store grøntområder man vil få rundt seg, og hvor man kan finne lekeplasser til ungene. Når planen endres vesentlig uten at beboerne får anledning til å uttale seg, forsvinner forutsigbarheten og erstattes med frustrasjon og en følelse av å ha blitt lurt.
Det betyr ikke at politikerne ikke skal ha muligheten til å dispensere. De har full rett til å overstyre en plan og si at her er det andre hensyn som er viktigere, derfor velger vi å gå vekk fra planen. Det er da også nedfelt i Plan- og bygningsloven. Loven slår imidlertid også fast at dispensasjon kun skal brukes i unntakstilfeller, og når den brukes, skal det i vedtaket sies noe om at fordelene ved dispensasjon er klart større enn ulempene. Her har birkenespolitikerne forsømt seg i alle år, når de nesten uten unntak har skjelt ensidig til hva som gagner utbygger og tatt lite hensyn til naboene og allmennheten.
Hittil har politikerne sluppet billig unna, da kun et fåtall av dispensasjonsvedtakene har skapt furore. Økt tilflytting og økt byggepress, spesielt i birkelandsområdet, øker imidlertid også behovet for gode planer – som følges, skal man få en utvikling av lokalsamfunnet som gagner flest mulig, også utbyggerne. Det synes det som om også politikerne er i ferd med å innse. Vi synes vi aner en dreining mot en strammere praksis i plansaker. I Planutvalget tok varaordfører Arild Espegren (KrF) til orde for «større tilbakeholdenhet med å gi dispensasjon i plansaker» i framtida. Det tror vi er hensiktsmessig.
I den forbindelse foreslår vi at Planutvalget samles til en prinsipiell diskusjon om hvilken linje man skal legge seg på i dispensasjonssaker; hva skal kvalifisere til dispensasjon, når er fordelene større enn ulempene etc. Gjerne med innspill fra utbyggere, byråkrater med høy kompetanse på området og andre som kan belyse temaet. Prinsippdiskusjonen kan gjerne finne sted før den nye sentrumsplanen for Birkeland vedtas. Her er det nemlig all grunn til å forvente et betydelig antall dispensasjonssøknader.
