KOMMUNALT. Birkenes kommune kutter på kultur, og kommunen raser på kulturindeksen. Kulturleder Wenche Flaa Eieland håper ikke det går ut over frivilligheten.
MÅ FORENKLE: Grunnet kutt og reduksjoner på kulturområdet har kulturkontoret måttet redusere aktiviteten, blant annet på arrangementssiden. UKM (Ungdommens kulturmønstring) vil også merke kuttene i kulturbudsjettet, varsler kulturleder Wenche Flaa Eieland, her med mikrofonen under premieutdelingen for fjorårets UKM i Birkeneshallen.
På Telemarksforsknings årlige oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker – den såkalte kulturindeksen – for 2013 havner Birkenes helt nede på en 351. plass av landets 428 kommuner. Det er 54 plasser ned fra året før. Indeksen er basert på tall fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger og sammenligner kulturtilbudene i tall per innbygger. De ti kategoriene kommunene måles på er kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskolen/Den kulturelle skolesekken, sentrale tildelinger og frivillighet.
Mange kulturarbeidere
Kategorien Birkenes scorer best på er antall kulturarbeidere bosatt i kommunen. Med en score på 7 av 10 mulige poeng havner Birkenes på en 139. plass blant landets 428 kommuner. Dårligst står det til i kategoriene kino, scenekunst og sentrale tildelinger, der Birkenes scorer null poeng. Tallene for scenekunst og sentrale tildelinger er hentet fra henholdsvis medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening og tildelinger fra Frifond, Riksantikvaren, Norsk Kulturfond og Norsk Kulturråd. Noe overraskende havner kommunen helt nede på en 351. plass i kategorien frivillighet med en score på kun 2. Rangeringen her er basert på mva-refusjonsordningen for frivillige organisasjoner og medlemstall i kor, korps og husflidslag.
Uheldige signaler
Kulturleder Wenche Flaa Eieland legger ikke altfor stor vekt på indeksplasseringen, men innrømmer at den sender noen uheldige signaler.
– Vi kan ikke lenger slå oss på brystet og si at vi er en stor kulturkommune. Men vi er fortsatt en stor frivillighetskommune, det er viktig å få med, og det vil jeg berømme folk for. Den frivilligheten kan du ikke lese ut av den indeksen, så det blir litt feil, hevder kulturlederen. Hun forklarer det med at de fleste lagene og foreningene i Birkenes har såpass lav omsetning at de ikke søker om momsrefusjon. Hun tror også at Birkenes ville kommet bedre ut på statistikken dersom idrettslag ble regnet med i tallgrunnlaget.
Som randkommune til en by som Kristiansand, og med kun en halvtimes kjøretur til byen og alle dens tilbud, har det heller ikke vært naturlig å satse så mye på profesjonell kultur i Birkenes, påpeker Flaa Eieland.
Ikke overrasket
Hun er ikke direkte overrasket over at kommunen havner et stykke nede på lista over landets kulturkommuner og spår at «tabellsituasjonen» kan bli enda dystrere neste år.
– Birkenes har alltid ligget lavt på kostra-tall når det gjelder å bruke penger på kultur, og vil ligge enda lavere i åra framover. Kulturadministrasjonen er jo blitt redusert med 40 prosent siden 2012. Det betyr at vi må redusere på aktiviteten. Vi kan kanskje ikke hjelpe lag og foreninger like mye som før, men vil prøve så langt det er råd å kutte ut så mye byråkrati som mulig for å opprettholde frivilligheten vi har vært kjent for, sier kulturlederen. Hun legger til at hun håper ildsjelene innen kultur og idrettsliv fortsatt vil stille opp.
– Det betyr veldig mye for de som bor her at det er mange tilbud til barn og unge. Uten frivilligheten hadde vi vært fattige i Birkenes, sier Wenche Flaa Eieland.
