Grå skyer ble raskt overskygget av fargerike retter fra hele verden. I bakgården ved kantina på kommunehuset ble «Turmat fra hele verden» arrangert som en del av Friluftslivets uke. For 50 kroner kunne ansatte og gjester smake på retter fra Afghanistan, Afrika, Kurdistan, Syria, Thailand og Ukraina – mens bålet midt på plassen skapte varme og stemning.
Til lunsjtid onsdag ble bakgården ved kantina fylt av dufter og smaker.
FOLKSOM BAKGÅRD.
De kommunalt ansatte, som vanligvis spiser i kantina, fikk denne dagen et ekstra valg: noen hentet som vanlig dagens middag i buffeten, mens mange benyttet sjansen til å fylle tallerkenen med retter fra hele verden. Blant de som satte seg til bords, var både kolleger, ledelsen – og ordføreren.
FELLESSKAP. Ved et av bordene satt leder på Frivilligsentralen, Anne-Karin Haugstulen Tveide, personalsjef Marianne Grønvold Flakk og ordfører Arild Windsland.
På langbordet stod alt fra afghansk ris med kjøtt, afrikansk maismelgrøt og kassavablader til kurdisk dolma, syriske kibbeh og søte qatif, thailandsk pad mee og ukrainske klassikere som vinagrette, dumplings, zrazy, kjøttpannekaker og honningkake.
Initiativet ble støttet av Birkenes læringssenter, flyktningtjenesten og kulturkontoret, mens maten var laget av flyktninger og elever fra læringssenteret – sammen med noen som allerede har fullført integreringsprogrammet.
Historiene bak maten
TRADISJONSBÆRER. Svitlana stilte ikke bare med mat, men også i tradisjonelt ukrainsk antrekk – brodert vyshyvanka og det karakteristiske smykket korali.
Den ukrainske vinagretten skilte seg ut med sine sterke farger. Svitlana Gapon, som hadde laget den, fortalte at salaten har en lang historie – helt fra Skandinavia, via England på 1800-tallet, til å bli et fast innslag på ukrainske festbord. «Det viktigste er å blande ingrediensene når de har samme temperatur, og ikke overdrive med det syrlige,» forklarte hun med et smil.
VED BORDET. Fra venstre Jaroslav, Serhij og Svilana, samt Alina.
Ved siden av sto dumplings og zrazy laget av ekteparet Serhij og Svitlana Murga. De har for lengst avsluttet programmet ved læringssenteret, men ville gjerne bidra og møte gamle kjente. Sammen med dem satt Alina, som lo og fortalte: «Jeg hadde aldri smakt ris med rosiner før. Det var så spennende og godt! Nå må jeg finne ut hvordan man lager det, så jeg kan prøve hjemme.»
HONNINGKAKE. Jaroslav Lytvyn med et stykke medovik – honningkake – den klassiske kaken som ukrainere tradisjonelt elsker.
Blant de ukrainske rettene lå også kjøttpannekaker – og ikke minst en honningkake. Den ble tatt med av Jaroslav Lytvyn, som først latet som han hadde bakt den selv. Etter litt erting innrømmet han at moren hadde gjort jobben, mens han hadde «passet godt på prosessen». «Resultatet ble i hvert fall en ordentlig familiekake,» lo han.
KURDISK OG SYRISK. Shadia, Maryam og Warda serverte kurdiske og syriske retter – blant annet dolma, Jake Çofte og kibbeh. Her saqmmen med ansatte i Birkenes kommune. (Fatma bidro også med qatif og sjokoladekake, men er ikke med på bildet).
Fra Syria kom alt fra kibbeh og Jake Çofte til ostepiroger, sjokoladekake og små, søte qatif fylt med krem og pistasjnøtter. Kurdisk dolma – vinblader og grønnsaker fylt med ris og kjøtt i tomatsaus – ble servert av Shadia, som nøt å se gjestene prøve noe nytt: «Det var så hyggelig å være sammen, spise og snakke på tvers av kulturer.»
Fra Afrika kom Chantal Ingabire med maismelgrøt, kassavablader i tomatsaus og bønner med løk og paprika. «Dette er hverdagsmat hos oss, men også den vi deler når vi har gjester,» forklarte hun. «Det viktigste er å sitte rundt samme bord. Hos oss er måltidet alltid et felleskap.»
En av de store overraskelsene ble thailandsk pad mee – nudler med østerssaus, egg og vårløk. Den søte, salte og krydrede smaken ble en ny opplevelse for mange, men falt i smak hos alle.
Smaker som forener
Noen smakte kassavablader for aller første gang, andre oppdaget syriske qatif, mens flere lot seg overraske av kjente råvarer brukt på nye måter – poteter i zrazy, bulgur i kibbeh eller honning i kake. Enkle ingredienser fikk nytt liv når de møttes på samme bord.
Latter, oppskrifter og minner ble delt på kryss og tvers. Stemningen var hjemlig og raus, og forskjeller mellom språk og bakgrunn bleknet.
Rundt samme bord
VED VARMEN. Hasan Alhosin, Bave Ararat og Hafiz Darkhali.
Langbordet i bakgården ble et symbol denne dagen. Her satt folk fra ulike land side om side, spiste, snakket og delte opplevelser. Midt ute i bakgården brant bålet og ga både varme og en ekstra ramme av fellesskap. Rundt flammene ble det stått med tallerkener, utvekslet historier og smilt.
Vi snakker ulike språk, lager mat med forskjellige råvarer og krydder, men rundt samme bord finnes et universelt språk – måltidet, der vi deler både maten og omsorgen for hverandre. Nettopp derfor bringer et felles måltid oss sammen. «Turmat fra hele verden» i Birkenes ble et godt eksempel på hvordan en enkel idé kan skape fellesskap og gi følelsen av å høre til.
BILDER
