Sivil ulydighet er et virkemiddel som blir brukt når man motsetter seg fattede vedtak som man er dypt uenige i. Det er ikke i tråd med lovens bokstav og utfordrer vårt demokratiske sinnelag, men det er et middel som ofte fører til den endringen man søker. Som regel er det organiserte pressgrupper som står bak ulydigheten. Litt uvant er det at folkevalgte politikere tenker samme tanken – det handler om strømpriser.
Den demokratiske og formelle veien er prøvd med mailer, telefoner og besøk. Politikere fra Agder har gang på gang i samlet flokk oppsøkt maktens korridorer uten å få noe gehør for den urettferdigheten som prissmitten påfører vår landsdel. Så kom nyheten om at kabelen til Danmark måtte fornyes og det krever en linjetrase der kommunene skal høres. Store deler av linjene vil måtte gå igjennom Kristiansand og da benyttet ordfører Bernander muligheten til å meddele at han ville anbefale nei til ny kabel før det var blitt et nytt prisregime i vår landsdel. Et dristig utsagn som yppet til strid og nærmet seg en ulydighet i forvaltningens lover. Men det virket. Fylkeskommunen fulgte opp med et enstemmig fylkesutvalg som gikk makta midt imot og sa nei til kabel før det ble en orden på strømprisen. Så fulgte programkomiteen i Arbeiderpartiet opp med forslag om samme rekkefølge – først priskontroll før nye kabler.
Statnett har nå sendt ut en høring til berørte kommuner der det blir bedt om innspill til linjevalg. Kristiansand formannskap har sagt klart ifra at det blir innsigelse hvis ikke det er gjort noe med prisen på strøm.
Lillesand står nå for tur og det ligger ikke i innstillingen å være så bastant som Kristiansand, men det ville forundre meg om ikke politikerne vil følge sin nabokommune.
Birkenes er også så «heldige» at det er en trasé som går inn i kommunen med noen hundre meter og med det får vi en mulighet til å avgi en høring. Våre folkevalgte må få lov til å mene hva de vil, men jeg tror det er svært viktig at vi følger opp Kristiansand sin klare og tydelige tale.
Jeg har vært, og er bekymret for at avstanden mellom sentrale styresmakter og kommunen stadig blir større. Det er mange forskrifter som snart er i ferd med å kvele kommunen og dens innbyggere. Her må noe gjøres hvis ikke kan denne lille aksjonen bare være starten på flere av samme slag.
Er så dette en sivil ulydighet? Både ja og nei. Vi sitter ikke i lenker, men vi utfordrer det som skal besluttes. Og det virker. Vi er nok uenige om kabler eller ei, men vi er samstemte på at det kablene har ført til er direkte ødeleggende for vår landsdel. Når så ikke vi blir hørt med ord som et middel, så må man ta i bruk pressmidler. At vi er kommet i denne situasjon burde bekymre partiene på Løvebakken.
Ut over våren er det tid for landsmøter i den politiske familie. Der møtes partifeller som har skoene på i sitt lokalmiljø. Vi ser at det ulmer og at lydigheten og lojaliteten til hva partiledelsen mener er riktig ikke lengre er så sterk. Vi ser at lokale politikere samler seg på tvers av partiene og utfordrer sin partiledelse. En ting er strømpriser en annen ting er kommuneøkonomien.
Det kan bli en livlig vår med en dertil påfølgende valgkamp.
Arild Windsland
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
