Det ble trangt om plassen da tett på 100 mennesker onsdag samlet seg til fortellerkveld på Grasham om Strøgets historie før 1950. Det var Birkenes Bygdemuseum og Birkenes Historielag som samlet til mimrekveld med hovedvekt på fotografier fra gamle dager. Med Bjarne Bjorvatn som engasjert forteller om hvert bilde, og full av historier, ble det en minnerik vårkveld for de mange fremmøtte.
Det er tydeligvis en stor og voksende interesse for slike kvelder. Man kan lure på om de flinke arrangørene nå må vurdere å flytte fremtidige og lignende arrangement til Kulturarenaen, for i går kveld måtte de siste stå i døråpningen. Men dette er jo en hyggelig utfordring.
Bjarne Bjorvatn har en fortellergave som nok en viss grad er medfødt og som man igjen fikk oppleve med fryd. Gjennom de 100 gamle bildene, forberedt av blant annet Per Gunnar Knutson, gikk timen veldig fort.
Bjorvatn greide ikke helt å holde ord om at han skulle bruke kort tid på alle bildene. Til stor glede for alle stoppet han opp med noen av bildene, og fortalte egenopplevde og andres historier fra svunnen tid. Folk glemte tid og sted da lattertårer måtte tørkes etter enkelte av hans beretninger. Bjorvatns egen evne til å lage «levende bilder» tilbake fra barne- og ungdomstiden er stor og underholdende.
Publikum fikk servert tre ulike kategorier. Det var Strøget, folk på Strøget, og fra 17. mai før 1950.
Bjorvatn innledet med ett av de eldste bildene. Dette var et bilde fra rundt 1907, tatt oppe ved der innkjøringa til sykehjemmet nå er, hvor man kan se nedover Strøget fra nord. Nesten som et maleri fra gamle dager kjente man den gamle romantikken gjennom bildet. Der hesteveien, med gress mellom sporene, sneglet seg nedover Strøget mellom eldre hus. Bildet har fått tittelen «onkel Arnt Tobiassens hus». Vakkert.
Derfra og ut var det full historietime.
Ett av bildene var fra der Mo sitt sagbruk sto, og der var det også mølle i gamle dager. Den er nå flyttet ut til muséet på Tveide. Fra dette bildet kom Bjorvatn med en historie fra egne barneår.
– Du vett at det var ikke lovlig for oss barna å leike på sagområdet i den tia. Men det var ikke alltid mi brydde oss om det. Og i litt kalde tider, så var det veldig gøy å leike i den varme sagmuggen, som var fersk og god. Da var mi ofte ein guttegjeng som kledde oss heilt nagne, varmet oss og leikte at mi var hopperen Birger Ruud.
– Det var jo viktig at ingen så oss, og mi bytta på å holde vakt i døra. Dette spesielt for at det ikke skulle komme jenter, kan dere skjønne. Men du vett dette ga utslett og sår, og spesielt på plasser man ikke skulle klø seg, fortalte han til stor latter i salen.
En annen historie professor og lege Bjorvatn kom med var fra krigen, og mer av den triste sorten. Historien kom med ett av flere bilder av tropper med tyskere, som kom opp mot Strøget i begynnelsen av krigen.
– Det var ett muldyr som stoppet og ikke ville gå lenger. Etter at tyskeren hadde sparket og slått dette stakkars dyret som hadde gått fra Kristiansand, så spente han av dyret. Så tok han pistolen opp til hode og skjøt, og bare lempa skrotten ut av veien.
– Dette lå jeg i vinduskarmen å så på, og kommer aldri til å glemme det. I dag, hver gang jeg kjører forbi dette stedet, så minnes jeg det stakkars muldyret, erindret Bjorvatn.
Godt på overtid var bildene vist frem for publikum ispedd flere historier enn planlagt. Tårekanaler og lattermuskler kunne hvile til kaffe og kake.
Bildene ble igjen diskutert mellom alle de fremmøtte kunne BA registrere. Kaffepraten gikk på alle kanter om opplevelsen om svunnen tid. Etter pausen bidro frammøtte med sine historier.
En av de som bygda kan takke for en fantastisk historiekveld, er Inger Birkeland Slågedal, som hadde stelt i stand på alle måter sammen med sine medhjelpere.
Neste fortellerkveld om Strøget blir fra tiden etter 1950. Denne skal visstnok komme utpå høsten en gang. Da blir det å se om Grasham er byttet ut med Kulturarenaen, på grunn av plassmangel.
(Alle de gamle bildene er velvillig utlånt av Birkenes Bygdemuseum, fotograf ukjent)