Folk måtte stå i døråpningen på nok en populær fortellerkveld på bygdemuséet

Det ble trangt om plassen da tett på 100 mennesker onsdag samlet seg til fortellerkveld på Grasham om Strøgets historie før 1950. Det var Birkenes Bygdemuseum og Birkenes Historielag som samlet til mimrekveld med hovedvekt på fotografier fra gamle dager. Med Bjarne Bjorvatn som engasjert forteller om hvert bilde, og full av historier, ble det en minnerik vårkveld for de mange fremmøtte.

Det er tydeligvis en stor og voksende interesse for slike kvelder. Man kan lure på om de flinke arrangørene nå må vurdere å flytte fremtidige og lignende arrangement til Kulturarenaen, for i går kveld måtte de siste stå i døråpningen. Men dette er jo en hyggelig utfordring.

FORTELLERGLEDE. Nok en gang bidro senior Bjarne Bjorvatn med sin store lokalhistoriske kunnskap, og med en mengde gode historier som fikk fram latteren i forsamlingen

Bjarne Bjorvatn har en fortellergave som nok en viss grad er medfødt og som man igjen fikk oppleve med fryd. Gjennom de 100 gamle bildene, forberedt av blant annet Per Gunnar Knutson, gikk timen veldig fort.

Bjorvatn greide ikke helt å holde ord om at han skulle bruke kort tid på alle bildene. Til stor glede for alle stoppet han opp med noen av bildene, og fortalte egenopplevde og andres historier fra svunnen tid. Folk glemte tid og sted da lattertårer måtte tørkes etter enkelte av hans beretninger. Bjorvatns egen evne til å lage «levende bilder» tilbake fra barne- og ungdomstiden er stor og underholdende.

Publikum fikk servert tre ulike kategorier. Det var Strøget, folk på Strøget, og fra 17. mai før 1950.

«ONKEL ARNT TOBIASSENS HUS». Et gammelt bygderomantisk bilde tatt rundt 1907. Her ser vi den gamle godt brukte kjerrevegen, med gress mellom hjulsporene. Vi ser rett her nedover Strøget, fra omtrent dagens innkjørsel til sykehjemmet.

Bjorvatn innledet med ett av de eldste bildene. Dette var et bilde fra rundt 1907, tatt oppe ved der innkjøringa til sykehjemmet nå er, hvor man kan se nedover Strøget fra nord. Nesten som et maleri fra gamle dager kjente man den gamle romantikken gjennom bildet. Der hesteveien, med gress mellom sporene, sneglet seg nedover Strøget mellom eldre hus. Bildet har fått tittelen «onkel Arnt Tobiassens hus». Vakkert.

Derfra og ut var det full historietime.

SPIRETRANSPORT. Her transporteres spirer, eller stokker, som skulle bli til master som telegrafstolper. Bildet er fra 1920 og tatt ved Tomta. På vogna ser vi Tobias Eikeland, Nils Kylland og Gunnar Eikeland.

 

UKJENTE MØDRE. Navnene på disse fire personene er ukjent. Dette er midt på Strøget foran landhandelen til Daasvand. I dette huset holdt senere nedbrente Røstad Kafé til. Det stod der Gamla og Sakura var.

 

17. MAI-TOG NED STRØGET. Her ser vi et 17. mai tog som det ikke er tidfestet årstall på, men kan være på 1920-tallet, blir vi fortalt. Vi registrerer her det lange toget, og at færre sto og så på folketoget den gang, som nå i nyere tid.

 

MO SIN SAG. Her er ett av sagbrukene på Strøget i gamle dager. Mo sin sag hadde også mølle der man fikk kverna mel. Mølla lå bak og inntil bygningen til venstre i bildet.

Ett av bildene var fra der Mo sitt sagbruk sto, og der var det også mølle i gamle dager. Den er nå flyttet ut til muséet på Tveide. Fra dette bildet kom Bjorvatn med en historie fra egne barneår.

– Du vett at det var ikke lovlig for oss barna å leike på sagområdet i den tia. Men det var ikke alltid mi brydde oss om det. Og i litt kalde tider, så var det veldig gøy å leike i den varme sagmuggen, som var fersk og god. Da var mi ofte ein guttegjeng som kledde oss heilt nagne, varmet oss og leikte at mi var hopperen Birger Ruud.

– Det var jo viktig at ingen så oss, og mi bytta på å holde vakt i døra. Dette spesielt for at det ikke skulle komme jenter, kan dere skjønne. Men du vett dette ga utslett og sår, og spesielt på plasser man ikke skulle klø seg, fortalte han til stor latter i salen.

LANG TYSK KOLONNE OPP TIL FRITUN. Her er ett tysk kompani kommet opp i Fritunkrysset fra Kristiansand. Det var ved en slik tysk troppebevegelse at Bjorvatn opplevde å se muldyret bli plaget for så å bli skutt.

En annen historie professor og lege Bjorvatn kom med var fra krigen, og mer av den triste sorten. Historien kom med ett av flere bilder av tropper med tyskere, som kom opp mot Strøget i begynnelsen av krigen.

– Det var ett muldyr som stoppet og ikke ville gå lenger. Etter at tyskeren hadde sparket og slått dette stakkars dyret som hadde gått fra Kristiansand, så spente han av dyret. Så tok han pistolen opp til hode og skjøt, og bare lempa skrotten ut av veien.

– Dette lå jeg i vinduskarmen å så på, og kommer aldri til å glemme det. I dag, hver gang jeg kjører forbi dette stedet, så minnes jeg det stakkars muldyret, erindret Bjorvatn.

SNØRYDDING I FRITUN UNDER KRIGEN. Her ser vi fra venstre Olav Beisland, Adolf Beisland og Lars Larsen som tar seg en hvil i Fritunkrysset under snørydding.

Godt på overtid var bildene vist frem for publikum ispedd flere historier enn planlagt. Tårekanaler og lattermuskler kunne hvile til kaffe og kake.

LOKOMOTIV PÅ VINTERFØRE. Her ser vi lokomotivet opp fra Havane, tauende på en «snøryddings-dresin». Bildet har ikke noe årstall.

Bildene ble igjen diskutert mellom alle de fremmøtte kunne BA registrere. Kaffepraten gikk på alle kanter om opplevelsen om svunnen tid. Etter pausen bidro frammøtte med sine historier.

En av de som bygda kan takke for en fantastisk historiekveld, er Inger Birkeland Slågedal, som hadde stelt i stand på alle måter sammen med sine medhjelpere.

Neste fortellerkveld om Strøget blir fra tiden etter 1950. Denne skal visstnok komme utpå høsten en gang. Da blir det å se om Grasham er byttet ut med Kulturarenaen, på grunn av plassmangel.

 

(Alle de gamle bildene er velvillig utlånt av Birkenes Bygdemuseum, fotograf ukjent)