En 36 år gammel drøm er nærmere realisering

Vil skape en formidlingsarena for historiske og fremtidige miljøutfordringer på torvstrøfabrikken.

Birkenes Bygdemuseum slo i januar 2019 fast et mål om at de ville bevare og videreutvikle Myhre Torvstrøfabrik som industrielt kulturminne og dokumentere virksomheten knyttet til torvmyrer, samt synliggjøre våtmarkenes betydning for miljøet. Året etter ble det samlet inn 290.000 kroner, fra blant annet Birkenes Sparebank og Miljødirektoratet, til en mulighetsstudie for Myhre Torvstrøfabrik. Målet med studien var å se på mulighetene for en formidlingsarena knytta til torvmyr, våtmark, natur og klima på torvstrøfabrikken. Nå er arbeidet med studien ferdig, og neste trinn er det viktige arbeidet med å skaffe midler til arbeidet med å bygge opp en formidlingsarena kan ta til.

– Birkenes Bygdemuseum setter torvstrøfabrikken inn i en større sammenheng med bærekraft og myras funksjon i fokus, sier Martin Birkeland, når BA treffer han og Carl Frederik Thorsager fra arbeidsgruppa for utviklinga av torvstrøfabrikken, og får høre litt om videre tanker for prosjektet.

– Å verne om myrene er det enkeltgrepet som har størst påvirkning med tanke på klimagasser. Samtidig er det viktig med en arena hvor en kan formidle kunnskap rundt dette, sier Martin.

– Samme året som Birkeneshallen falt sammen, så gjorde fabrikken det samme. Vi fikk heldigvis tatt tak i det, og reddet det som er det absolutt viktigste kulturminnet i kommunen, sier Martin.

Prosjekt på Myhre Torvstrøfabrik har han drømt om helt siden torvstrøfabrikken falt sammen i 1987.

Det var Byggmester Arne Harald Arnesen som var ansvarlig for gjenoppbyggingen den gang, sammen med en massiv dugnadsinnsats. Da ble det gjort mye arbeid med bygg og maskineri. Det var særdeles viktig for å ta vare på kulturminnene, og avgjørende for at de i det hele tatt har noe å bygge på nå.

I starten var torvstrøfabrikken åpen i helgene, men de siste 10 årene har det bare vært sporadisk besøk ved fabrikken. Nå er tiden kommet for å ta et nytt tak og redde fabrikken for ettertiden.

– Det krevde mye dugnadsarbeid, på til dels krevende jobber. I tillegg hadde vi mange andre oppgaver ved museet, og vi opplevde nok at lufta gikk litt ut av ballongen den gang, forklarer Birkeland, og legger til at de nå er klar for å blåse luft i ballongen igjen.

Torvstrøfabrikken som ligger rundt én kilometer sørøst for Grasham, var i drift fra 1896 til 1957.

– Driften opplyses å legges ned i 1957, men det ble produsert torv her til midten av 60-tallet, forklarer Birkeland.

– Det er mange plasser i landet hvor man har rehabilitert gamle torvmyrer, men det er ingen andre steder man har en fabrikk stående som kan vise arbeidet som ble gjort mens myrene var i drift, sier Thorsager.

– Birkenes sitter på et unikt kulturminne, og slik jeg ser det må alle forstå at vi må få dette frem. Det er den siste gjenværende torvstrøfabrikk av sitt slag i landet, sier Martin.

– Det var sikkert 50-100 torvstrøfabrikker rundt om i landet. Alle andre er borte, men takket være initiativet som ble tatt her på slutten av nittitallet, så har vi fortsatt mulighet til å berge dette, sier Thorsager.

– I tillegg til å bevare Torvstrøfabrikken er målet blant annet å formidle kunnskap om verdien av å ta vare på våtmarksområder og bidra til å gi informasjon om myras betydning for klima og naturmangfold. Vi ønsker å ivareta kulturen, samtidig som vi fokuserer på miljøutfordringene i vår tid. Torvstrøfabrikken var tuftet på produksjon av strø i fjøs og til doene i byene, og til brensel. Det var et vesentlig miljøprodukt. I dag ser vi at det er bannlyst å grave i myra da vi vet det frigjør karbon. Nå restaureres myrer slik at de kan fange opp karbon. Her skal vi vise hva vi gjorde før, for så å fortelle hvorfor vi ikke lengre skal grave i myra, sier Thorsager.

Ønsket er å skape en formidlingsarena hvor natur, miljø og klima kobles sammen med hjelp av utstillinger og foredrag. Det vil være et senter for historiske og fremtidige miljøutfordringer, et sted hvor du og jeg, og ikke minst skoleklasser kan besøke for slik informasjon, legger han til.

– Når vi nå setter i gang er det sentralt å stoppe forfallet i fabrikken. Kostnadsoverslag viser at det trengs 5,5 millioner kroner til arbeidet. Nå starter arbeidet med å selge inn ideen til bidragsytere. Vi må få flere samarbeidspartnere med på dette. Men nå har vi kommet så langt at vi planlegger istandsettingen, og det første steget mot utviklingen av en formidlingsarena, sier Thorsager.

– Selvfølgelig er det viktig med frivilliges dugnadsarbeid, men vi kan ikke bare satse på det. Vi ser for oss at vi må få inn faste stillinger ved besøkssenteret, sier Martin.

– Miljødirektoratet og sentrale aktører som Norsk institutt for luftforskning (NILU) har tro på dette prosjektet, og det er viktig for oss. Selv har vi selvfølgelig tro på at formidlingsarenaen ser dagens lys, ellers hadde vi ikke tatt oss tid til å sette i gang alt dette, lyder det fra de to.