Alt godt fellesskap mellom mennesker bygger på tillit. Det gjelder i ekteskap, mellom foreldre og barn, på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet, mellom stat og innbyggere og i forholdet mellom nasjoner. Når tilliten rakner, er det ofte mye som går galt. Et gløtt på nyhetsbildet gir en daglig påminnelse om det. Kanskje har vi opplevd tillitsbrudd i vår nærmeste krets. Eller blitt rammet av det selv.
Som lokalpolitiker i Birkenes møter jeg ofte mistillit til kommunen. Jeg tar det ikke personlig. Men det berører meg at mange innbyggere synes å ha gitt opp kommunen – og de ordningene som er satt for å ivareta fellesoppgaver i lokalsamfunnet. Det er for meg et faresignal. Jeg får høre at «politikerne og byråkratene» meler sin egen kake, dekker hverandres rygg, er langt på vei korrupte, åpenbare tosker og feige, unnfallende og gjør ikke jobben sin. Får disse synspunktene overtaket, står demokratiet i fare. Følgen kan bli at ingen frivillig tar på seg politiske verv. Og skulle noen stille opp, er det kanskje ikke de vi helst skulle hatt som ledere.
Sable ned
Det breie fellesskapet vi har i bygda i dag, er noe vi må ta vare på. Da må vi øve oss i både å bygge og vise tillit. Nå har vi alle muligheten. Nominasjonsprosessene til neste års lokalvalg i Birkenes er alt i gang. Alle som har sterke meininger om kommune og lokalpolitikk, bør bidra. Den som ikke er villig til å stille på ei valgliste, har heller ikke den samme retten til å sable ned de som blir valgt inn. Vi må også øve oss i å forstå hvordan lokaldemokratiet er organisert, hvordan arbeidsdelinga er, og hvilke rammevilkår kommunen og politikerne arbeider under. Det betyr at før du er for hard med folkevalgte og administrasjon, må du skaffe deg god oversikt over Statsforvalterens rolle, innbyggeres lovbestemte rettigheter, nasjonale føringer, regionale planer og kommunenes inntektssystem. Alt dette er ting som betyr langt mer for kommunens virksomhet enn innsatsen til de folkevalgte i poliske møter.
Hva skal vi da gjøre med misnøyen og mistilliten som råder i bygda? For det første må vi alle sette oss nøye inn i alle sider ved ei sak før vi åpent klager og kritiserer. Hovedregelen er at jo mer innsikt vi får, desto mindre opplagt er svaret. For det andre må vi engasjere oss politisk. Alle partier trenger folk på sine valglister, så meld deg til tjeneste! For det tredje, vi må dessverre erkjenne at tjenesteytinga og framgangsmåten til Birkenes kommune ikke alltid holder mål – selv om de mange gode tjenestene som innbyggerne mottar hver eneste dag, ofte drukner i kritikk som males med for brei pensel.
Rykte
Ja, kommunen har et dårlig rykte. Likevel fins det etter mi meining ingen enkle løsninger. Sammenslåing med andre kommuner ville gitt større fagmiljø, men folkeavstemningen i 2016 sa nei. Å bytte ut ledere kan av og til være svaret, men da skal man være sikker på at det er lederen som er problemet, og at alternativet er bedre. Å tillate vindkraftparker i Birkenes ville gitt inntekter til kommunekassa. Likevel holder jeg fast på min motstand så lenge naboene ikke får kompensasjon for verditap på sine eiendommer og for ulemper i form av støy og lysforstyrrelser.
I stedet vil jeg peike på fire tiltak som får stå som mitt bidrag til den videre samtalen om disse tingene: (1) En ordentlig budsjettprosess, hvor formannskap og administrasjon gjennom heile året arbeider med investeringer, årsbudsjett og økonomiplaner; (2) Å gjeninnføre den faste byggekomitéen hvor både politikere og administrasjon deltar; (3) Mer systematisk kommunikasjon fra kommunedirektør og kommunalsjefer om hva innbyggerne kan forvente seg av kommunen framover, hva «gode nok» tjenester betyr, hvorfor kommunen handler som den gjør i bestemte spørsmål og imøtegåelse av misforståelser og feilinformasjon i det offentlige ordskiftet. (4) Partiene lar være å gi kostbare løfter i valgkampen som de seinere ikke kan innfri.
Torbjørn Bjorvatn (KrF)
___________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
