Polentur til Tyskland

10. trinn ved Valstrand og Engesland skole har vært på tur. Ett år forsinket, men vi kom oss på tur! 70 elever, 17 foreldre, to reiseledere, to sjåfører og seks lærere.

Først måtte vi avlyste Polentur for ett år siden på grunn av korona. Og nå på grunn av krigen i Ukraina, ble det for oss «Polentur til Tyskland».

Men vi har vært i Berlin! En utrolig by, som man ikke kan oppleve nok av. Byen er full av historie. Historie som er viktig for oss i dag.

Vi har lært om den kalde krigen. Vi har vært i Stasifengselet, hvor de psykisk torturerte mennesker.

Mange trodde vi hadde hatt strenge koronaregler i Norge, men det er ikke grenser til leveregler de levde med i Øst- og Vest-Tyskland på den tiden. For ikke lenge siden.

Vi ble overrasket over Berlinmuren, og dens størrelse. Ikke rart at de følte seg innsperret!

Vi har vært på temakveld med Peter Keup, som selv satt i Stasifengselet. Han planla å flykte fra Øst- til Vest-Tyskland, og dermed ble han fengslet i to år. Angitt av sin egen bror.

Vi har vært i konsentrasjonsleiren Sachenhausen. I bussen på veien dit, ble det spilt en film hvor to tidsvitner fortalte sine grusomme historier fra sitt fangeopphold der. Det var dørgende stille blant elevene i bussen. Så stille at vi hadde hørt en knappenål falle…

Inne i leiren ble vi delt i mindre grupper og vi fikk solid omvisning av guidene Inger Roland Skåre og Nandrup Abrahamsen fra Aktive Fredsreiser.

Vi har sett grusomhetene, og vi har hørt om den forferdeligste tortur som vi aldri hadde kunne tenke oss på forhånd. Umenneskelig liv over flere år. Å bli pint og plaget var hverdagslig. Bli sjuk var livsfarlig, og bli for tynn var dødsdømt. Galgen og tortur var vanlig og gasskammeret alltid en frykt.

Det var over 34 varmegrader i skyggen mens vi var der, så varmt at iPhone ble overopphetet mens den lå i lomma. Men likevel gikk ungdommene respektfullt frem, hørte stille og interesserte etter. De spurte, og de søkte etter guidene og læreren sin for å lære enda mer.

Lærer Haldis leste dikt av Arnulf Øverland, som også var fange i denne leiren. Inger leste opp navnene til dem fra Birkenes som satt i Sachsenhausen.

Da la turens gutter og menn ned en rose hver, en etter en.

Ett minutts stillhet.

Vi har også vært i Ravensbrück. Kvinneleiren, barna…

En fryktelig leir, der de eksperimenterte med levende mennesker. De drepte babyer foran mødrene, og de sprøytet betong inn i livmoren til fangene – bare for å se hva som skjedde..

Vi har virkelig sett hvordan det kan gå, hvis ondskap settes i system.

Vi hadde en flott minneseremoni, der turens menn og gutter stod oppstilt på to lange rekker mot hverandre som en borg. Imellom dem gikk damene og jentene to og to med hver sin rose og la den i vannkanten ved leiren. Deretter gikk de og stilte seg bak guttene, og sammen hørte vi Inger lese dikt etterfulgt av ett minutts stillhet.

Dette er sterke saker, for dette vitner også om at her i nåtiden skal vi støtte vi opp om hverandre, hjelpe hverandre og være der for hverandre. Jenter som gutter.

Vi har lært om menneskerettighetene.

Og vi har lært en hel masse om oss selv som mennesker.

Når man bor sammen en hel uke, deler både rom, toalett, buss-sete og tid, så er det viktig å fire og lire, gi og ta, og tilpasse seg for å finne små løsninger som passer for seg selv og andre.

Vi lærte om å verdsette oss selv, å være sjefen i vårt eget liv.

Vår reiseleder Nandrup Abrahamsen er en pensjonert politimann.

Han har et godt lag med ungdommene, og med sin yrkeserfaring sier han at alle disse ungdommene våre antageligvis kommer til å bli tilbudt narkotika om ikke så lenge.

Nandrup fortalte historier om unge lovende som startet med hasj, og fikk liv ingen ønsker seg etter hvert. Han ba dem huske disse historiene å tenke på ham når de står foran spørsmålet.

– Det er TØFT å si NEI!

Vi har opplevd og sett så mye, og vi er mye rikere mennesker etter denne turen. Ikke i penger, for de har vi brukt opp på brusbrett, men i minner, verdier og samhold.

Vi har vært på sightseen i Berlin i buss og til fots.

Vi har sett gaten «Unter den Linden» – under lindetrærne, ved Brandenburger Tor.

Vi har sett slott, museer, universitet der Einstein studerte, Berlinerdomen og vi har sett verandaen der Hitler stod å vinka på paradegata.

Vi har vært på «minnesmerket» etter Hitlers bunkers, der han, kona og hans nærmeste kompanjonger tok livet sitt.

Vi har sett Holocaust-monumentet i Berlin. Det er et monument til minne om de europeiske jødene som ble drept under det tyske naziregimet.

Vi har også vært på minnesmerket etter sigøynerne som døde under andre verdenskrig.

Vi har hatt innholdsrike dager, med utrolig flotte elever som viser en stor respekt for minnesmerkene, og oppfører seg imponerende høflig.

De klarer å svitsje mellom å tulle og tøyse, til konsentrasjon og alvor og tilbake igjen til godstemningen på null komma niks.

Vi hadde med oss Birkelands eget leksikon på tur. Inger Roland Skåre er helt unik. Alt det den dama kan – og vil, er helt imponerende.

Vi hadde også med en helt herlig lærergjeng fra Valstrand.

På imponerende vis klarer de å ha flere hatter på hodet samtidig. De har både sjefshatt, og kompishatt, og lagde en kjempefin flyt i programmet vårt.

Vi er veldig takknemlige for at det ble tur på oss til slutt. En helt uforglemmelig tur og et minne for livet.

Vi takker mange lokale bedrifter som har støtter oss. Og vi er veldig takknemlige for alle som tok oss godt imot ved dorull- kalender, kake -og sandsekksalgene våre.

Det var en del jobb, men det var jammen verd det!

«Den som glemmer historien, må leve den om igjen» står det skrevet på en brakkevegg i Auschwitz.

Det er noe å tenke på i mange anledninger nå.

«Om fortiden har vært vond, så må vi mi jobbe for at fremtiden blir god».

 

Therese Aamlid Bjelland

____________ 

Brukerskapt