– Er det utstøtingsmekanismer i vårt lille samfunn?

OLE MORTEN VEGUSDAL. – Vi har rett til å mene det vi vil gjennom ytringsfriheten vår, men tør vi, og er mennesker redd for meningsutveksling?

Søndag 1. mai inviterte dugnadsgjengen på «Huset», eller Landsverk som det heter, til feiring i Engesland sentrum. I en tale kom ulikhetene i dagens moderne samfunn kom frem. I denne ble også ulikhetene i Vegusdal ble tatt opp.

Med Ole Morten Vegusdal i spissen som primus motor, ble det en hyggelig samling for de fremmøtte. Flere hadde medbrakt mat, kaffe og kaker da arbeidernes dag skulle markeres. Utenfor det etter hvert mye omtalte «Huset», møttes rundt 30 vegdøler fra ulike steder av bygda.

Både store og små koste seg i vårsola den flotte søndagen. Stemningen var god og praten gikk godt mellom bygdefolket, både de som hadde bodd her hele livet, og de nyinnflytta.

De fremmøtte kom fra ulike politiske sider, som sammen mintes arbeidernes vilkår gjennom flere generasjoner.

«HUSET». For tiden er det masse aktivitet på Landsverk i sentrum av Engesland. Søndag samla bygdefolket seg ved «Huset» for å markere 1. mai.

Ole Morten Vegusdal og Olav Dovland holdt begge taler for dagen.

Vegusdal trakk paralleller til hvordan arbeidsbevegelsen startet allerede i Frankrike på slutten av 1700-tallet, og hva den betyr i dag. Han trakk også inn Vegusdal som bygd, og hvordan samfunnet her er – med dens ulikheter og forskjeller den dag i dag.

Ole Morten Vegusdal sin tale startet med ordene Frihet, likhet og brorskap.

– Starten på arbeiderbevegelsen begynte i Frankrike i 1789, med ordene liberté, égalité, fraternité. Disse ordene frihet, likhet og brorskap skulle få betydning helt frem til vår tid. Det var frihet for enkeltmenneske, likhet for loven og samhold mot tyranniet som grodde frem på slutten av det århundret.

– Jeg vil dra dette og disse ordene frem til vår tid og til vår bygd i Vegusdal, fortsatte Ole Morten Vegusdal.

– Har vi de samme rettighetene i vår bygd, er det forskjell på oss som bor her, og gjør vi noe med disse forskjellene? Er vi trygge på hverandre og er det utstøtingsmekanismer i vårt lille samfunn? Hvordan takler vi andre mennesker og forskjellene? Vi har rett til å mene det vi vil gjennom ytringsfriheten vår, men tør vi, og er mennesker redd for meningsutveksling?

– Finnes skammen her på grunn av de ulike sosiale og økonomiske forskjellene? Er det fattigdom i Vegusdal, og kan folk her føle sin egen fattigdom på kroppen i lokalsamfunnet?

Videre i talen sa Ole Morten Vegusdal følgende:

– Vi kan påvirke samfunnet på mange måter. Vi har valg der vi kan velge folk til å representere oss. Vi kan også påvirke med «Huset» her vi er samlet nå. Jeg mener bygningen her har betydning sosialt, hvor det også tennes et engasjement som er viktig. Her kan innflyttere bli fortere kjent med bygda si, noe vi har merket her de siste ukene. Bygdeutviklingen bryter sosiale grenser, som også er positivt.

– Statistisk viser det seg at de som flytter til en bygd, gjør det på grunn av naturen. De som flytter fra, gjør det på grunn av sosial begrensning.

Så spurte dagens taler de fremmøtte.

– Hva skulle stått på parolene om vi skulle gå i tog gjennom Engesland?

– Ja til skole, ja til barnehage, ja til butikk?

– Spenningene i bygda går nettopp på dette, og det merkes godt nå når det nærmer seg en avgjørelse om butikkens fremtid her på Engesland, avsluttet Ole Morten Vegusdal sin tale.

DAGENS TALERE. Ole Morten Vegusdal og Olav Dovland.

Olav Dovland fortalte i sin tale om sine erfaringer med å vokse opp i en typisk arbeiderfamilie, og hvordan 1. mai preget han som liten gutt.

Han fortalte om arbeidernes kår på Engesland, og avsluttet med noen strofer fra to arbeidersanger, blant annet Stein Ove Bergs sang «Ta hverandre i handa og hold».

Vi har gått under faner og flagg

på en lang vei fra natt imot dag.

Hån og spott har vi tålt,

men når styrke ble målt

var vi sterkest – vi kjempet i lag

Olav Dovland refererte til sist til sin farfars ord:

– Det skal en god rygg til å bære de gode dagene.