Krigen i Ukraina er et brutalt og grusomt overgrep mot det ukrainske folk. Putins krigføring er forbrytersk og ulovlig. Ukraina kjemper en frihetskamp for demokrati og uavhengighet, og de har rett til å forsvare seg. Putin-regimet har ansvaret for den forferdelige humanitære katastrofen som nå utspiller seg i Ukraina. Ruinene i Mariupol, drapene i Butsja og andre byer i Ukraina viser regimets sjokkerende brutalitet. 10 millioner ukrainere er på flukt. Over 3 millioner mennesker har tatt seg over grensen for å finne sikkerhet. De fleste kvinner og barn.
Ugjerningene og de forferdelige lidelsene vil gå inn i historiebøkene. Vi kan ikke godta et Europa hvor en stormakt kan ta seg til rette og endre grenser med vold. Denne krigen er småstat mot stormakt, demokrati mot diktatur og folkerett mot lovløshet. Vår solidaritet er med Ukraina og ukrainernes frihetskamp.
Putins regime viser sitt sanne ansikt gjennom invasjonen. Det er et høyrenasjonalistisk diktatur, som bygger på vold, løgn og undertrykking. Derfor er vår solidaritet også hos russere som våger å stå opp mot krigen, vanlige russere er ikke ansvarlig for regimets ugjerninger. Putin legger Ukraina i ruiner, men han gjør også Russland til et fengsel. Behovet for internasjonal solidaritet framover handler ikke bare om Ukraina. Det er høy risiko for at krigen også vil bidra til kriser og ustabilitet i flere land. Energiprisene er skyhøye. Det samme gjelder mineralgjødsel. Midtøsten og Nord-Afrika er avhengig av import av korn fra Ukraina og Russland. Høye priser på mat, og matmangel kan bli resultatet mange steder. Det kan føre til stor sosial uro, ustabilitet og konflikt. Det er ikke sikkert den ukrainske flyktningstrømmen blir den eneste vi må vise solidaritet med.
Bistandsbudsjettet kan ikke kuttes. Utgiftene til flyktninger i Norge skal ikke tas fra verdens fattige. Tvert imot må vi regne med å bruke mer penger på hjelp til kriserammede land i sør.
Norge må følge nøye med og trappe opp støtten til FN-organisasjonene som har ansvar for å identifisere og møte matvaremangel og til å øke matvareproduksjonen i utsatte land.
Vi må være forberedt på å stille opp også i andre deler av verden i månedene som kommer.
En del av den solidaritetsinnsatsen er faktisk å produsere mer mat selv. En jordbrukspolitikk som legger opp til å dyrke og produsere mer betyr at Norge blir mindre avhengig av å kjøpe mat på et verdensmarked hvor mat vil mangle og prisene lett presses for høyt. I 2021 var det over 82 millioner mennesker på flukt i verden og det tallet øker stadig. Norge må ta en ledende rolle når det gjelder nødhjelp og bistand i møte med den raskt voksende humanitære katastrofen. Vi står overfor den raskest voksende flyktningstrømmen i Europa siden andre verdenskrig.
Vår solidaritet er med mennesker på flukt. God 1. mai!
Inger Birkeland Slågedal
Birkenes SV
______________
Leserinnlegg
