Silje Heia gikk fra frisøryrket til å satse som yster på Tjamsland Ysteri. 35-åringen, opprinnelig fra Herefoss, er en av ytterst få som jobber i akkurat dette yrket i Norge.
Vi blir tatt imot av Heia på Tjamsland Gård inne på Håbeslandsheia, i det hun er i gang med å forberede en av ysteriets to ulike oster. Inne i rommet der hun jobber skal det være mest mulig sterilt, og avisens utsendte må derfor bytte til «lokale sko».
– Nå står melka oppe i plevniken (baljen) som er kommet rett fra kuene i fjøset, og skal opp i ulike temperaturer underveis. Rødlin-osten som jeg jobber med akkurat her i dag, tilsettes kulturmelk ved 20 grader. Så fortsetter rørerne i plevniken frem til den er kommet opp i 32 grader. Etter dette er det flere nivåer i prosessen som jeg må gjennom før osten er helt ferdig, forteller Silje med innlevelse.
Vi skjønner fort at nøyaktighet er svært viktig i denne jobben.
– Jeg må følge med på prosessen hele tiden. Uten nøyaktighet så får vi ikke den jevne gode smaken som vi har i de to produktene våre, forteller Silje.
Kurasen som de bruker på Tjamsland Gård er blanding av Sidet Trønder og Nordlandsfe.
– Jeg er aldri i fjøset og det er derfor bonden her på gården, Jørn Martinsen, som leverer inn melken til meg. Dette selvsagt på grunn av at man ikke bruker samme klær i ulike rom, blant annet på grunn av bakterier.
Etter å ha vært med Heia i «det aller helligste» rommet, der ostene Rosalita og Rødlin blir produsert, blir vi invitert inn til eierne Ruth Kylland Martinsen og Jørn Martinsen – sammen med Silje.
Her blir vi servert lunsj og kaffe, og får selvsagt en smakebit av ostene de produserer. Underveis går praten og vi kommer litt er inn på Silje sin jobb, hvordan hun ble ansatt og hvilke skussmål hun har fått.
– I denne jobben kreves det stor nøyaktighet. Man må også være fleksibel og ta renhold på alvor som yster, forteller Ruth.
– Under ansettelsesprosessen da vi søkte etter yster, så skilte Silje seg tidlig ut, forteller ekteparet på Tjamsland.
– Jeg bor jo ikke så langt unna, og etter å ha tenkt nøye igjennom om det var noe jeg kunne tenke meg å jobbe med, så jeg tok jeg bare turen opp til Ruth og Jørn en dag etter ferien i fjor. Der pratet vi sammen om jobben og jeg fikk presentert meg selv, forteller Silje.
– Vi bestemte oss fort, og Silje pekte seg fort ut som vår kandidat til jobben. Den fikk hun jo, og det angrer vi ikke på ett sekund.
Silje vil helst slippe å si så mye om jobben hennes og hvordan hun gjør den, men der er eierne av ysteriet kjapt frempå og vil gjerne si noe.
– Hun er altså så grei å ha med å gjøre. For oss må vi kunne stole på den vi har i jobb, man må være selvstendig og som sagt nøyaktig i jobben sin. Her er Silje eksemplarisk, og så er det greit at hun nesten er nabo, for om vi plutselig er i beit for noe som må gjøres, så kaster Silje seg rundt og kommer med en gang, forteller Ruth.
Mens vi sitter rundt lunchbordet må Silje stadig ut å følge prosessen ute i produksjonen. Og vi får mer ros om deres yster av eierne, da hun er utenomhus.
– Pascale Marie-Pierre Cécile Baudonnel er en prisbelønt yster og er teknolog innen yrket. Hun er fransk og har et kjent navn i Europa når vi kommer til disse produktene. Hun var på besøk hos oss, og fulgte blant annet Silje i prosessen inne i produksjonen. Da hadde Silje kun vært her siden i høst, og kun noen måneder bak seg. Men Cécile Baudonnel ble mektig imponert over Silje sin måte å jobbe på.
– Hun har ett håndlag som man sjeldent ser, og som man ser gjøres med kjærlighet og omhu, sa den franske osteeksperten.
– Hun likte bestemt det hun så. Derfor var det utvilsomt smart av Silje å slutte som frisør og begynne hos oss, sier Ruth med et smil.
Herefossingen er bosatt på Håbeslandsheia, gift og har to barn pluss en bonusdatter. Hun kommer tilbake til lunchbordet fra temperatur sjekk av osten, men vil helst ikke høre så mye om all rosen hun får.
– Kan vi ikke snakke om noe annet, sier hun med et lite smil. Jeg kan si så mye at jeg stortrives i jobben. Det er utrolig spennende og givende å se veien fra vi får melka fra dyra til de ferdige produktene våre. Litt stolt må man selvsagt få lov til å være. Det viktigste er å trives i det man gjør, og det gjør jeg hver dag. Jeg har fri i helgene, men skjer det noe da eller eierne er på reise, så stiller jeg opp da også.
Silje startet med å utdanne seg til å bli frisør som 16-åring. Hun gikk første året ved videregående på Møglestu, før hun tok det siste året på Strømsbu videregående skole i Arendal. Så gikk hun ut i læretid.
Hun jobbet deretter noen år i Grimstad og så i Lillesand som ferdigutdannet. De siste årene og frem til hun begynte som yster oppe på heia, jobbet hun ved To frisører på Birkeland.
– Hva gjør Silje når hun ikke jobber?
– Nei, jeg har jo mann, barn og familie som jeg bruker mye av fritiden min på. Jeg er også svært glad i å jakte – og jakter på Rettersøl på Herefoss. Ellers er jeg med mannen min, Thomas Stensvand, når de har konserter med Rød Mix og jobber med Sabla Moro. Da gjør jeg en del jobb «back stage» med andre artister, som nå med det store arrangementet de hadde i Birkeneshallen.
– Ellers er jeg svært glad i hester og dyr generelt. Jeg har også drevet med Crossfit, men har sluttet med det nå. Men jeg liker fortsatt å trene, forteller en av svært få ystere i Norge.
Lite visste nok Silje da hun startet som frisør, at hun 15 år senere skulle stå og lage prisbelønt ost i verdensklasse – i Birkenes.
