Menighetsmusiker i Birkenes, Sondre Storstadmo, er en allsidig kar. Og musikken har blitt en livstil for han. Etter oppveksten på et småbruk i Verdal, havnet han etter hvert på Sørlandet, der han begynte sine studier. Nå er han i jobb både for Birkenes menighet, Ansgar bibelskole i Randesund og spiller i det kristne bandet Justified.
Vi treffer trønderen på menighetskontoret en tirsdag før påske, og får en prat med Storstadmo. Man merker fort at 29-åringen fra «lotto-bygda» Verdal er svært musikkengasjert, og at livet hans stort sett dreier seg om musikk.
Han pendler fra Justnes ved Kristiansand der han bor, til Birkenes på jobb. Her er han ansatt i en 60 prosent stilling. I tillegg er han musikklærer på Ansgar bibelskole på Hånes, hvor han har jobbet siden 2016.
– Livet mitt handler stort sett om musikk, noe jeg trives godt med. Å ha hobbyen sin som jobb, da er man jo heldig. Og så er det utrolig givende, innleder Storstadmo.
– Jeg tok videregående på Inderøy i Trøndelag, før jeg dro sørover. Da begynte jeg på min utdanning på Ansgar høyskole, samme sted som jeg i dag underviser på. Der studerte jeg en bachelor i musikkteknologi. I tillegg til dette har jeg en masteroppgave i music-management, og er lærerutdannet.
Ansgarskolen er altså to skoler, høyskole og bibelskole.
– Jeg har vel vært i arbeid siden jeg var en liten gutt, der man på et småbruk alltid fikk noen oppgaver å gjøre. I tillegg begynte jeg tidlig som freelance-musiker og begynte å spille og opptre for andre allerede fra ungdomsskoletiden.
– Men jeg har ikke bare jobbet som musiker, jeg har også fire år jobbet litt i helsesektoren. Og jeg har vært dekkskiftarbeider litt på deltid også, kan en energisk ung mann fortelle oss.
Storstadmo har nå jobbet i litt over ett år i Birkenes menighet, og har spilt i alle tre kirkene i kommunen.
– Det er tre veldig flotte kirker vi har her. Jeg er svært glad i kirkebygg, og har besøkt utrolig mange ulike kirker i Norge. De eldre kirkebyggene vi har her i Birkenes er veldig flotte, og det er fantastisk å spille musikk i alle tre byggene. Kapellet i Vegusdal er også et flott lite gudshus. Der skal jeg spille Skjærtorsdag i påsken, og det gleder jeg meg til.
I tillegg til å spille i Vegusdal kapell skjærtorsdag på dagen, så skal han spille i Birkenes kirke på kvelden. Palmesøndagen var han opptatt med å spille i bedehuset på Birkeland på dagen, mens han var i Herefoss kirke på ettermiddagen.
Verdalingen kan traktere flere instrumenter.
– Jeg spiller jo litt orgel selvsagt, men er nok mest på tangentene ved pianoet. I tillegg spiller jeg gitar, bass og trommer. Er det ett instrument jeg er ekstra glad i, så er det fiolin. Jeg trakterer det ikke selv, men i oppveksten min i Trøndelag så var jeg med på kulturskolen og i spellemannslaget. Der lærte jeg å lytte til dette fantastiske instrumentet, forteller han med stor iver.
Du har reist mye både innenlands og i utlandet, både for selv å spille, men også å høre på andre musikere.
– Jeg tror neppe det er mange bygder i Norge jeg ikke har vært og spilt i, forteller han. Jeg er med i Justified, et band som spiller kristen country-rock. Med bandet fra de indre bygder på Sørlandet, har vi vært utrolig mange steder og spilt.
– Jeg har ellers vært mye rundt i hele Scandinavia, både og spilt og lyttet til musikk. Jeg har også vært i USA og spilt som freelancer. I Amerika hadde jeg også noen av mine største musikkopplevelser. Jeg besøkte blant annet baptist-kirker, der det ble spilt og sunget som bare afro-amerikanere kan. Å lytte til svart gospel i store kirkebygg med flere tusen mennesker er en enorm opplevelse, forteller Storstadmo.
– Nå er det påsketid, og med det følger salmer og sanger som du er godt kjent med. Har du noen favorittsalmer han vil dele med leserne?
– Å, du verden. Det er så mange flotte salmer og sanger. Jeg har ingen veldig spesifikke, men jeg har vokst opp med mange flotte og kjente salmer.
Så begynner Sondre å nynne og deretter å synge på noen vakre strofer.
– «Dine hender er fulle av blomster» er jo en kjent salme som jeg liker godt og setter stor pris på. Den har jo også en betydning for oss nå i påska. Fra salmeboka vår må jeg også nevne «Deg være ære», som er en liten skatt. Den handler jo også om oppstandelsen og Jesu tomme grav.
Fra kirkekontoret tar vi veien ut til Birkenes kirke sammen med Storstadmo.
Her får vi høre han spille noen toner på instrumentene i kirken, men får også en introduksjon av bygget og altertavla.
– Som sagt så har jeg besøkt mange kirker, og Birkenes kirke kommer høyt opp på lista over vakre bygg. Altertavlen vår her er jo med motiv fra oppstandelsen, og har flere detaljer når man studerer den nøyere.
– Før vi skiller lag, og han skal videre på et nytt jobboppdrag, må vi spørre han om trønderen versus sørlendingen?
– Oi. Der er det nok noen kulturulikheter ja, forteller han og smiler godt. Sørlendingen er nok kanskje noe mer konfliktsky enn trønderen. Jeg merker det allerede litt på meg selv på dette og andre måter, at jeg har ti år bak meg på Sørlandet. Så jeg tror at jeg kanskje har endret min egen adferd, etter jeg flyttet hit ned.
– Trønderen er kanskje noe mer åpen og snakkesalig enn det sørlendingene er. Samtidig så synes jeg begge landsdelene har flotte menneskelige trekk, flere som også er like, avslutter en svært hyggelig musikknerd.
Dine hender er fulle av blomster
Dine hender er fulle av blomster.
Hvem var det du tenkte og gi dem til?
Mine blomster var plukket til Jesus.
Graven fant jeg tom. Han var ikke der.
Halleluja, halleluja,
Halleluja, halleluja.
Dine lepper er fulle av sanger.
Hvorfor denne glede, hvor kom den fra?
Fra den grav der hans legeme hvilte –
Han stod opp, og verden ble fylt med sang.
Halleluja, halleluja,
Halleluja, halleluja.
Dine øyne er fulle av glede.
Si hva har de sett for å få slik glans?
De har sett Herren Jesus! Han lever!
Han gir livet mening og lys hver dag.
Halleluja, halleluja,
Halleluja, halleluja.
Nei, det trengs ingen blomster til graven!
Jesus, du stod opp og du bor blant oss!
Våre øyne er til for å se deg.
Hendene er til for å tjene deg.
Halleluja, halleluja,
Halleluja, halleluja.
Tekst og melodi: Marcello Giombini (1970)
Norsk tekst: Svein Ellingsen (1976)
